Til hovedinnhold

“Vanntåke” hindrer gnistregn

“Vanntåke” hindrer gnistregn

Publisert 20. januar 2014
Brannforskning viser at gnistspredning fra brennende hus kan forhindres, hvis loftet har slokkeanlegg basert på "vanntåke" – små vanndråper som delvis blir til damp.
Main intro image
Forskning på automatisk slokking ved hjelp av vanntåke-anlegg har fått ny aktualitet etter storbrannen i Lærdal. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix

To dager etter katastrofebrannen i Lærdal, er en elleve år gammel rapport fra SINTEF NBL – Norges branntekniske laboratorium blitt rykende aktuell.

Da brannmannskaper fikk antenne et gammelt trehus ved bygging av ny E6 i Melhus i Sør-Trøndelag, kunne brannforskere ved SINTEF teste ut effekten av et vanntåke-anlegg som ble installert i loftsetasjen.

– Vi registrerte at vanntåken holdt temperaturen på loftet rimelig lav rimelig lenge, godt under 100 °C. Dermed fikk vi forhindret at brannen brøt gjennom taket. Ved brann i tett trehusbebyggelse er det viktig å oppnå nettopp dette. For det er når flammene slår opp gjennom takkonstruksjoner, at gnistregnet kommer, sier forskningsleder Anne Steen-Hansen ved SINTEFs brannlaboratorium.

Brukt på Røros

Ved brann i tett trehusbebyggelse er det viktig å hindret at brann bryter gjennom taket. For når flammene slår opp gjennom takkonstruksjoner, kommer gnistregnet,  forklarer brannforsker Anne Steen-Hansen. Foto: SINTEF

– Ved brann i tett trehusbebyggelse er det viktig å hindre at brann bryter gjennom taket. For når flammene slår opp gjennom takkonstruksjoner, kommer gnistregnet, forklarer brannforsker Anne Steen-Hansen. Foto: SINTEF

Etter anbefaling fra SINTEF, er vanntåke-anlegg installert i loftsetasjene i samtlige hus i ett av kvartalene i verdensarvbyen Røros.

Vanntåke er en relativt ny automatisk slokkemetode som hittil er tatt mest i bruk på skip, oljeplattformer, industrianlegg ol.

Metoden består i at vann dusjes ut i bittesmå dråper som delvis blir til damp ved brann. Dette har flere branndempende effekter: Vannets varmeopptak, særlig ved fordamping, gir kjøling av flammene. Vannet som når fram til brenselsoverflaten, kjøler i tillegg ned brenselet. Samtidig øker vannets volum kraftig ved overgangen til damp. Dermed fortrenges oksygen fra flammene.

Ivrer også for sprinkling

Under vindforhold av den typen Lærdal hadde i helga, er det alfa og omega å begrense en brann til huset der brannen oppstår, ifølge Steen-Hansen.

Brannforskeren påpeker at også tradisjonelle sprinkleranlegg derfor kan bidra til å ivareta brannsikkerheten i tett trehusbebyggelse.

– Hadde det vært sprinkler-anlegg i huset der Lærdals-brannen startet, er det lite trolig at den ville spredt seg. Så i verneverdig trehusbebyggelse er det åpenbart mye å hente også ved å installere sprinkleranlegg, sier Anne Steen-Hansen.

Kombinasjon av tiltak

– Er satsing på slokkeanlegg alene nok til å hindre framtidige brannkatastrofer av den typen som rammet Lærdal?

– Nei, det må satses på en kombinasjon av mange typer brannsikringstiltak. Tiltak som gjør det mulig å oppdage brann tidlig, fører til rask varsling og tidlig slokking av branntilløp. Det er også viktig at folk vet hvordan de skal forhindre at det blir brann, og at de vet hvordan de skal bekjempe mindre branntilløp. I tillegg er det behov for utvikling av rimelige automatiske slokkesystemer som er enkle å installere og som virker når de skal.

Den erfarne brannforskeren opplyser at det fortsatt finnes huller i kunnskapen om hvordan ulike brannsikringstiltak virker i ulike situasjoner, og at det trengs mer forskning for å klarlegge dette.

SINTEFs brannlaboratorium fikk fra siste årsskifte SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut som ny majoritetseier, og inngår nå i dette selskapet.  Brannlaboratoriene på hver sin side av kjølen utgjør nå det største branntekniske forskningsmiljøet i Europa.