Til hovedinnhold

Operasjonskanalen inn til hypofysen går via nesen. Under inngrepet føres jevnlig et ultralyd­instrument inn. På ultralydbildet: gjenværende svulstvev (hvitt omriss), synsnervebanene (gule piler) og blod-
strømning i en arterie (oransje og lilla).

I en grop inne i kraniet, på høyde med øynene, har vi en kjertel på størrelse med et solbær. Dette er hypofysen, kroppens hormonsentral. Her lages en bred miks av hormoner, som også styrer andre hormonproduserende organer.


Årlig blir rundt 120 pasienter i Norge operert for svulster i hypofysen. Sammen har SINTEF, NTNU og St. Olavs Hospital utviklet et ultralydinstrument som gir kirurger økt sikt når de fjerner svulster fra hypofysen.

 

Lovende metode 
Assistentlege og doktorgradsstipendiat Ole Solheim beskriver hjelpemiddelet som meget lovende.

– Trolig får vi fjernet mer svulstvev
enn vi ellers ville ha gjort. Dette vil redusere
sannsynligheten for at svulsten vokser på ny, og øke sjansene for mest mulig normal hormonbalanse. Instrumentet gjør det også lettere å se hvor svulstcellene ligger i forhold til synsnerver og pulsårer – strukturer nær hypofysen som det er viktig at vi ikke skader under inngrepet.

Foreløpig har bruken av instrumentet status som eksperimentell behandling. Det nye «vinduet» mot kraniets indre er brukt på 15 ­pasienter ved St. Olavs Hospital.
Folk som i gamle dager fikk hypofysesvulster, kunne ende på sirkus som rariteter. I cocktailen av forbindelser som lages i hypofysen, inngår nemlig veksthormoner.

Enkelte hypofysesvulster kan gi abnorm kroppsvekst før kroppen er utvokst. Oppstår sykdommen seinere, kan den gi grov kroppsbygning – og i verste fall dødelige belastninger på hjertet. Svulstene kan også trykke på vev i hjernen og gi skader her. 


Flere studier må til 
Solheim understreker at større sammenliknende studier fra operasjoner av slike pasienter må til, før nytteverdien av ultralydinstrumentet kan dokumenteres. Men han framholder at selv det beste hjelpemiddel aldri gir en garanti mot komplikasjoner under inngrepet.

Ved utviklingen av instrumentet har SINTEFs Tormod Selbekk og NTNUs Lasse Løvstakken og Tonni Johansen vært hovedbidrags­ytere på den teknologiske sida.

Både Kompetansesenter for 3D ultralyd, Forskningsrådet og Helse Midt-Norge har bidratt til å finansiere arbeidet bak det nye kirurgiske hjelpemiddelet. Sammen med bedriften Sonowand er SINTEF, NTNU og St. Olavs Hospital i gang med å videreutvikle instrumentet.

 

Svein Tønseth