Til hovedinnhold

En ufaglært nepalesisk helsearbeider med spesialopplæring sjekker åndedrettsrytmen til en nyfødt ved å måle tidsintervallene mellom hver gang barnet trekker pusten. Foto: Penny Lewis

Det viser en ny internasjonal rapport som forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og SINTEF har vært med på å utarbeide.

Rapporten bygger på en systematisk gjennomgang av 82 forskningsprosjekter. Disse er alle gjort for å belyse virkningene av helsearbeidet til spesielt opplærte lekfolk.


Mangel på leger
Undersøkelsene omfatter bruk av ufaglærte helsearbeidere både i fattige land og i lavinntektsområder i mer velstående nasjoner.

Interessen for hva lekfolk kan bidra med innenfor helsevesenet i disse områdene, er stor og voksende. Bakgrunnen er mangelen på leger og sykepleiere som spesielt gjør seg gjeldende i fattige land.


Færre infeksjonstilfeller
Gjennomgangen av de 82 studiene, viser at bruk av ikke-profesjonelle helsearbeidere flere steder har redusert antall tilfeller av alvorlige infeksjonssykdommer blant barn. Lekfolk har i flere tilfeller også klart å redusere dødeligheten hos barn under fem år.


Styrker amme- og vaksineprogrammer
– Men den aller klareste sammenhengen mellom lekfolks innsats og helsegevinster for mor og barn, finner vi på feltene ammehjelp og gjennomføring av vaksinasjonsprogrammer for barn, sier seniorforsker Simon Lewin ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og seniorforsker Claire Glenton ved SINTEF Helse.

Nepalesisk ufaglært helsearbeider under opplæring veier her en dukke. Foto: Dinesh Neupane


Effektive i kampen mot tub
I tillegg viser rapporten at bruk av ikke-profesjonelle helsearbeidere flere steder har økt folks sjanser for å bli kurert for tuberkulose.



Database for helsemyndigheter
Arbeidet med gjennomgangen har vært finansiert av Norges forskningsråd, og resultatene blir publisert via den anerkjente internasjonale databasen Cochrane Library. Basen er opprettet for at helsemyndigheter, helsepersonell og andre beslutningstagere verden over skal få informasjon på ulike felt fra ekspertteam som sammenstiller og vurderer kvaliteten på tilgjengelige medisinske forskningsresultater. 
    
Ekspertgruppa der Lewin og Glenton inngår, har gjennomgått forskningsprosjekter viet lekfolk som driver helsearbeid for blant annet myndigheter eller frivillige organisasjoner. 


Sannsynliggjør gevinster
I konklusjonene fra gruppa, heter det at fattige land og områder som setter lekfolk inn i helsevesenet, sannsynligvis vil oppnå at flere kvinner gir barna sine morsmelk i det hele tatt og ikke gir dem annen næring for tidlig, at flere barn fullfører vaksinasjonsprogrammene sine og at flere pasienter blir kurert for tuberkulose.

Når det gjelder sykelighet og dødelighet blant barn, sier rapporten at bruk av lekfolk kan gi en svak nedgang i antall tilfeller av alvorlig diaré og lungebetennelse, færre dødsfall blant barn under fem år og en økning i antall foreldre som søker hjelp til sine syke barn.


Skjevfordeling av legetjenester
Lewin og Glenton forklarer at den store interessen for lekfolks tjenester i helsesektoren, skyldes at mangel på profesjonelt helsepersonell nå utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsa i lav- og mellominntektsland.

Hardest rammet er det sørøstlige Asia og Afrika sør for Sahara. Her bor 11 prosent av verdens mennesker. I følge de to forskerne bærer befolkningen i disse områdene en fjerdedel av jordas sykdomsbyrde – med en tilgang på bare tre prosent av verdens helsepersonell.    


Informasjon og behandling
De to forskerne forklarer at lekfolk både brukes til å gi informasjon og behandling.

I ammeprosjektene driver ufaglærte hjelpere med motiveringsarbeid. I tillegg gir de praktisk hjelp til de ammende. I vaksinasjonsprosjekter brukes noen lekfolk til å motivere og oppmuntre foreldre til å vaksinere barn samt hjelpe dem med å oppsøke klinikker, mens andre er opplært til å sette sprøyter. Når det gjelder infeksjonssykdommer hos barn, spenner lekfolks arbeid fra å drive forebyggende opplæring blant foreldre, til igangsetting av behandling med antibiotika.

– Når lekfolk har klart å øke folks sjanser for å bli helbredet av tuberkulose, så skyldes dette at behandling av tuberkulose innebærer en langvarig tablettkur. Det er veldig vanlig at pasientene avslutter tablettkuren for tidlig. Lekfolkene i disse studiene var oftest folk fra samme lokalsamfunn eller folk som selv hadde hatt tuberkulose. De besøkte oftest folk hjemme, ga dem informasjon og støtte, og i noen tilfeller passet de også på at de tok tablettene sine. forklarer Simon Lewin og Claire Glenton.

Av Svein Tønseth