Til hovedinnhold

Tunnel eller fjellsikring?

Tunnel eller fjellsikring?

Publisert 21. mai 2015
Nytt beslutningsverktøy hjelper Statens vegvesen med å ta valget. Det er godt nytt i et land hvor hver tredje vei er skredutsatt.
Main intro image
I forrige uke gikk det et jordras i Vaksdal på E16 mellom Bergen og Voss. Sikringstiltak på norske skredutsatte veier blir stadig vurdert. I fremtiden vil et nytt beslutningsverktøy hjelpe Statens vegvesen å finne rett tiltak, på rett sted og til rett tid. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

SAMFERDSEL: Forrige uke gikk det skred både i Nord-Norge og i Vaksdal på E16 mellom Bergen og Voss. Det går cirka 2000 skred på norske veier hvert år, og det koster samfunnet mye penger.

På oppdrag fra Statens vegvesen har SINTEF  utviklet et nytt beslutningsverktøy som skal hjelpe til med å prioritere veier som er skredutsatt.

Det databaserte verktøyet har vært etterlengtet.

– Ikke minst fordi det nå kan se ut til å bli hyppigere tilfeller av skred og flom som følge av klimaendringer, forteller prosjektleder i SINTEF Anders Straume.

Mer objektiv vurdering

Hver tredje vei i Norge er skredutsatt, og hittil har det ikke vært noen objektiv måte å analysere hvilke sikringstiltak som er mest lønnsomme for samfunnet. I noen tilfeller har det derfor vært vanskelig å vurdere for eksempel om det er mest hensiktsmessig å bygge tunnel eller å sikre med rimeligere tiltak.

En viktig tanke bak er at man skal få mest mulig igjen for investeringsmidlene som blir brukt, og kunne prioritere det som er mest nyttig samfunnsøkonomisk.

– Altså ideelt sett finne rett tiltak, på rett sted til rett tid, forteller Straume.

Ifølge geolog i Statens vegvesen Gunne Håland, kommer de allerede nå til å bruke det nye skredprogrammet til de mest utsatte strekningene.

– Når flere får satt seg inn i det nye dataprogrammet vil vi antakelig bruke det mye, sier Håland.

Dette bildet er tatt etter et ras i Instefjorden på E39 i Sogn og Fjordane. Foto: Statens vegvesen.

Dette bildet er tatt etter et ras i Instefjorden på E39 i Sogn og Fjordane. Foto: Statens vegvesen.

Klikk for å åpne

Sammenligner konsekvenser

Det nye beslutningsverktøyet ser på konsekvenser av en veistengning som følge av skred. Slik kan man blant annet anslå trafikantenes kostnader ved omkjøring, hvordan belastningen vil bli på det alternative veinettet og utgiftene for å reparere skadene.

Skredprogrammet lager en sammenligning av dagens situasjon mot en alternativ situasjon med tiltak. Resultatene brukes til å svare på:

  • Hvilke sikringstiltak er mest lønnsomme på en enkelt skredutsatt strekning.
  • Hvilke skredutsatte veistrekninger bør prioriteres først.

– Et eksempel på førstnevnte kan være om det lønner seg å sette inn rimeligere sikringstiltak som etterlater en restrisiko, for eksempel fangvoll eller andre terrengtiltak, eller dyrere sikringstiltak som gir full sikring. Tunnel er et dyrt sikringstiltak som i prinsippet skal eliminere skredfaren helt, utdyper Straume.

Fakta:

Det nyutviklede skredprogrammet er en del av analyseverktøyet "Effekt" som brukes til å beregne nytte og kostnader et veiprosjekt kan ha for samfunnet. Statens vegvesen har de siste 20 årene brukt verktøyet som hjelpemiddel for å vurdere og prioritere ulike veitiltak.

Dataene som legges inn i skredprogrammet kan deles i to kategorier:

  • Skreddata

Ser på spørsmål som hvor ofte det går skred, hvor stor del av veien skredet dekker i gjennomsnitt, hva slags skredtype, stein-, jord-, snø-, flomskred eller isras. Gjennomsnittlig årlig stengningstid skredene påfører veien. I tillegg kan man legge inn at det ligger flere skredløp ved siden av hverandre i et skredområde. Flere skredløp ved siden av hverandre innebærer at det kan gå flere skred i løpet av en kort tidsperiode ettersom skred gjerne løsner under de samme værforholdene, som igjen innebærer en større risiko for trafikantene.

  • Definere omkjøringsrute

Definerer et veinett der trafikken forutsettes å gå ved stengning, slik at "Effekt" kan regne på ulemper og kostnader dette vil føre til for trafikantene og for veiholder. Data om trafikken og standarden for denne ruten legges inn.

Vil prioritere annerledes

Prioriteringsmetoden Statens vegvesen bruker i dag er mangelfull fordi den ikke beregner hvor mye de foreslåtte sikringstiltakene koster, og heller ikke hvor mye restrisiko nye sikringstiltak etterlater.

Ettersom skredprogrammet vil gi Statens vegvesen et mer helhetlig bilde av situasjonen tror Håland at noen strekninger vil bli prioritert annerledes fremover. Et eksempel på dette er strekninger med få, men store, skredhendelser.

– Vi har en del strekninger hvor det sjelden går skred, men på enkelte av disse forårsaker skredene ofte så stor skade at det tar lang tid før vi får åpnet veien igjen. Hittil har disse strekningene vanligvis fått lav prioritet, men i det nye dataprogrammet vil lengden på stengningstiden bli tatt hensyn til. Det vil antakelig føre til at vi vil prioritere disse strekningene sterkere enn før, sier Gunne Håland i Statens vegvesen.

Seniorforsker