Til hovedinnhold

Tungmetaller i drikkevann: Dette sier lovverket

Tungmetaller i drikkevann: Dette sier lovverket

Publisert 23. mai 2016

Drikkevann skal transporteres til forbrukeren uten at det oppstår lekkasjer og uten at produktene som er i kontakt med vannet bidrar til lukt, smak og økte konsentrasjoner av for eksempel tungmetaller i drikkevannet.

Drikkevannet i dette glasset skal overholde kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Foto: SINTEF Byggforsk.

Drikkevannsforskriften skal sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag, og for øvrig er helsemessig betryggende. Den regulerer hva som er tilfredsstillende vannkvalitet til forbruker gjennom kvalitetskrav (grenseverdier). Tabell 1 angir grenseverdiene for tungmetallene.

Byggteknisk forskrift (TEK) skal sikre at byggverk oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Kravene angir minimumsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle. Kravene er gitt som funksjonskrav og i noen tilfeller som ytelseskrav. Funksjonskravet for byggverk når det gjelder byggevarer i kontakt med drikkevann, er at byggevaren ikke skal avgi stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare. Veiledningen til TEK henviser til Drikkevannsforskriften.

Tabell 1 Grenseverdier for tungmetaller i drikkevann

Parameter  Grenseverdi (µg/L)
Antimon (Sb) 5
Arsen (As) 10
Bly (Pb) 10
Kadmium (Cd) 5
Kopper (Cu) 1000
Krom (Cr) 50
Kvikksølv (Hg) 0,5
Mangan (Mn) 50
Nikkel (Ni) 20

 

Hvordan brukes grenseverdiene ved produkttesting?

For å tilfredsstille kravet til dokumentasjon som viser at produktene er helsemessig egnet, bestemmes vanligvis metallutlekkingen i laboratoriet. For produkter benyttet i stikkledning og innomhus i Norge, bestemmes vanligvis utlekkingen av bly og kadmium fra servant- og kjøkkenarmatur, forskjellige typer ventiler, koplinger etc. Utlekket mengde kan ikke sammenlignes direkte med konsentrasjonene angitt i drikkevannsforskriften.
Årsaken er at råvann og behandlingsmetode også kan være kilder til tungmetallinnhold i drikkevannet. Det betyr at utlekkingen målt fra selve produktene i utgangspunktet må være mindre enn verdiene i forskriften, slik at det tas høyde for at andre kilder kan bidra. I tillegg korrigeres det for at produktgruppene har forskjellig areal i kontakt med vannet. Beregningsmetodene for akseptabel utlekking for samme produktgrupper varier i mange land (f.eks. i Norge, Tyskland, Australia og USA). Dette fører ofte til forskjellige ytelseskrav for samme produkt, selv om kravene som regel er beregnet ut fra samme drikkevannskvalitet anbefalt av WHO.

Hva slags ytelseskrav stilles til byggproduktene

I Norge er det vanlig å kontrollere utlekking av bly og kadmium etter nordiske produktregler (NKB). Tabell 2 viser ytelseskrav (utlekking) for messingprodukter i de nordiske landene. Kravene for utlekking av bly er utarbeidet på bakgrunn av at 10 % av tolerabelt inntak av bly for en person kan komme fra innvendig vanninstallasjon. Både Danmark og Sverige har senket grenseverdien for bly fra 20 µg til 5 µg.

Tabell 2 Ytelseskrav til utlekking av Pb, Cd og Ni ved bruk av NKB-metode

Parameter Enhet Norge Sverige Danmark Finland
Bly (Pb)  µg  20  5a  5  20
Kadmium (Cd)  µg  2  2
Nikkel (Ni)  µg Ikke gitt  Ikke gitt   80b  Ikke gitt

a Dersom SS-EN 15664 velges, så gjelder 5 µg/L.
b Dersom DS-EN 16058 velges, så gjelder 20 µg.

Få forskningsnyheter, fagartikler og informasjon om aktuelle publikasjoner og kurs. Meld deg på SINTEF Byggforsks nyhetsbrev