Til hovedinnhold

Tungindustrien får sunnere innemiljø

Tungindustrien får sunnere innemiljø

Publisert 10. april 2015
Et støvavsug som spiller på lag med naturens lover, har gjort innelufta 75 prosent reinere "på gølvet" i smelteverket på Thamshavn.
Main intro image
Silisiumindustrien i Norge er i gang med å redusere støvkonsentrasjonen i lufta rundt operatørene. Til fjerning av støv fra tappingen har Bernd Wittgens fra SINTEF (til v.) og Halvard Tveit fra Elkem og NTNU vært med på å utvikle et nytt avsug som Elkems verk på Thamshavn var først ute med å ta i bruk. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

HMS: Fra svære ovner ved Thamshavn og andre verk i den norske ferrolegeringsindustrien, tappes silisium som skal brukes til å lage alt fra solceller til fugemasse.Ut gjennom tappeåpningen har det hvitglødende materialet følge av en gråhvit støvsky, som til nå har veltet inn i smelteverket. Dette støvet (se faktarute) er det verken sunt eller behagelig å få i luftveiene.

Tapping av silisium fra smelteovn. En gråhvit støvsky følger det hvitglødende metallet ut av ovnen.

FØR: Slik har det tradisjonelt sett ut i smelteverkshaller når silisium tappes fra ovnen. Støv som det verken er sunt eller behagelig å puste inn, har veltet ut av tappeåpningen. Foto: SINTEF

Klikk for å åpne

– Støvet fra tappingen har ingen umiddelbar helseeffekt, men kan ha en langsiktig skadelig virkning ifølge medisinere. Derfor jakter vi på løsninger som kan minske støvmengden rundt operatørene, sier Halvard Tveit, konsernspesialist i Elkem og NTNU-professor i bistilling.

Et forskningsprogram (se faktarute) som ledes fra SINTEF, har gitt nettopp en slik løsning: et nytt avsug som fanger mer støv på tappestedet enn de gamle avsugene.

Elkems verk på Thamshavn i Sør-Trøndelag var først ute med å ta løsningen i bruk. Der har det nye avsuget redusert støvkonsentrasjonen i lufta med 75 prosent i arbeidssoner nær ovnen, viser målinger.

– Suksessen ligger i at vi har klart å utnytte de naturlige oppdriftskreftene i støvet og gassen fra ovnen. Vi har rett og slett spilt på lag med naturens egne lover, sier prosjektleder Bernd Wittgens fra SINTEF.

Mer effektiv hette

Hvitglødende metall taååes iut av smelteovn

ETTER: Slik ser det ut når silisium tappes ved Elkem Thamshavn i dag. Et nytt avsug fjerner 75 prosent av støvet i arbeidssoner nær ovnen. Foto: SINTEF

Klikk for å åpne

Nyvinningen består i at hetta for oppsamling av støv har fått både ny utforming og ny plassering i forhold til det som til nå har vært vanlig for avsug ved silisiumovner.

Det nyutviklede systemet er tatt i bruk også i Wackers smelteverk på Holla i Sør-Trøndelag. Snart vil det i tillegg bli installert ved Elkems verk i Salten og Bremanger.

Selve prinsippet er utviklet og testet. Men fortsatt pågår noe utviklingsarbeid for å forbedre løsningen.

Filtermasker var første steg

Halvard Tveit forklarer at det kortsiktige støvtiltaket i næringa har vært påbud om filtermaske for alle som ferdes i området rundt tappestedene.

– I tillegg gjør vi forsøk på å automatisere tappingen. Dette i håp om at vi i framtida kan flytte operatørene bort fra området når metall tappes. Men uansett vil det alltid være viktig å ha effektive støvfjerningsanlegg, påpeker han.

Forskningsprogrammet FUME

  •  Avsugssystemet som omtales i artikkelen er utviklet gjennom forskningsprogrammet FUME (Fugitive Emissions of Materials and Energy).

 

  • Programmet gjennomføres ved SINTEF og NTNU (2009–2015) for midler fra Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF).

 

  • Ferrolegeringsindustrien består av smelteverk som henter mangan, krom eller silisium ut av knust stein.

 

  • Norge har i alt 16 smelteovner som mates med silisiumholdig stein. I seks av disse ovnene blir råstoffet tilsatt jern. Ut kommer ferrosilisium, et produkt som ender opp i stållegeringer eller blir brukt som hjelpestoff ved stålframstilling.

 

  • Ut av de øvrige ti ovnene kommer silisium. Dette brukes til å lage solceller, elektroniske kretser og silikon. I tillegg blir det brukt som legeringstilsats i aluminium.

Som en storm

Støvet som oppstår ved tappingen, stammer fra gass som dannes i smelteovnen.

I tillegg til å produsere smeltemasse, omdanner ovnen hver liter råstoff til fire tusen liter silisiumholdig gass.

Kommer gassen seg ut gjennom tappeåpningen, forbrennes den omgående i møtet med oksygen fra smelteverkshallen. Støvpartiklene (silikastøv, se faktarute) er et resultat av denne forbrenningen.

Jo mindre gass som kommer ut av ovnen, jo mindre støv blir det.

Ifølge Tveit har norske forskningsresultater alt gjort det mulig å begrense gassutslippet, og dermed også støvutslippet, fra tappeåpningen.

Gass som likevel slipper ut, kan ha en fart helt opp i storms styrke, ifølge SINTEFs beregninger. Den høye strømningshastigheten har vært en av utfordringene i arbeidet med avsuget.

Målinger og simuleringer ligger bak

Ideen til det nye avsuget kom fra Elkem. Det påfølgende forskningsprogrammet fulgte opp dette i flere trinn. Først gjennom utvikling av metoder for nødvendige målinger på tappestedet. I sin tur ble måleresultatene brukt som input i datamaskin-simuleringer, som i neste omgang ble underlag for en prototyp. Denne ble deretter testet ved Elkems verk i Salten og Thamshavn.

– Skulle vi ha prøvd og feilet oss fram, kunne dette blitt verdens dyreste avsug. I stedet kom vi i mål innenfor akseptable tids- og kostnadsrammer, sier Halvard Tveit.

 

Støv fra smelting av silisium

  • Atomene i støv som oppstår ved tapping av silisium, danner ikke krystaller og er derfor snillere enn stoffene i mye annet industristøv.
  • Silisium er grunnstoffet jordskorpa har mest av. I naturen har stoffet giftet seg med oksygen. Ved 1500–2000 graders varme i smelteovner oppløses ekteskapet. Først da kan silisium bli til nyttige produkter.
  • Ovnen produserer smeltemasse pluss gassene SiO og CO. Gassene forbrennes når de møter oksygen.
  • Et fint støv (silikastøv) oppstår ved forbrenningen. Dette dannes på gassens vei mot pipa og i tillegg ved tappeåpningen.
  • Filterposer samler opp støvet fra ovnen, pluss det som suges ut av innemiljøet. Støvet brukes blant annet som bindemiddel i betong, og i ildfaste materialer.
  • Støvet består av nesten helt runde partikler som er 100 ganger mindre enn sementkorn. Støvpartiklene fyller tomrommene i vanlige sementblandinger. Dette gir betongen blant annet lengre levetid og økt styrke.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorrådgiver