Til hovedinnhold

Hydrogen kan lages ved å spalte vann ved hjelp av elektrisitet, for eksempel fra vindkraft. Produseres drivstoffet nær vindmøllene, avtar behovet for forsterkninger av kraftnettet mellom vindmøllene og kundene. Illustrasjon: SINTEF /  Bjarne Stenberg

Stikkordet er hydrogen.

Dette er en energibærer med en finurlig egenskap. Hydrogen kan nemlig brukes til å lagre energi som bokstavelig talt farer forbi, dersom vi ikke har behov for energien der og da.   

For med elektrisitet, eksempelvis fra ei vindmølle, kan vann spaltes til nettopp hydrogen og oksygen.

Prosessen kalles vannelektrolyse.

Hydrogenet er i sin tur et gullende rein drivstoff. Det kan drive biler og busser – med vann som eneste utslipp fra eksosrøret. 


Nok til hele Sør-Trøndelag


Ved hjelp av overskuddsenergi fra kommende vindmøller og små elvekraftverk, kan Midt-Norge lage hydrogen nok til å drive hele Sør-Trøndelags bilpark, ifølge forskere fra SINTEF.

Tidligere ville de fleste kalt det en utopi at drivstoff skulle bli til på denne måten her til lands. Men nå er sentrale, regionale aktører i Trøndelags-fylkene, med SINTEF og NTNU i spissen, enige om at dette er en mulighet som bør utredes.   

(Teksten fortsetter under bildet)





Prosjektleder Paul Inge Dahl ønsker prosjektpartnerne velkommen til SINTEF/NTNU.

Foran fra v.: Ragnhild Remmen, NTE, Grethe Fremo, Avinor, Stine Kvalø Nordseth, TrønderEnergi og Asbjørn Rønning, Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bak fra v.: Frode Einar Krokstad, AtB, Konrad Pütz, Transnova, Gunnar Weisæth, Posten, Steve Völler, SINTEF Energi, Ketil Aksnes, Posten og Steffen Møller-Holst, SINTEF Materialer og kjemi.

Foto: SINTEF / Svein Tønseth


Forprosjekt i Trøndelag


Fra Transnova, transportsektorens svar på Enova, og fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, har SINTEF/NTNU nå fått støtte til å gjennomføre en innledende studie.

Her skal deltakerne se nærmere på hvordan vindkraft og småskala vannkraft kan omgjøres til hydrogen i Midt-Norge.

Energiselskapene TrønderEnergi og NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) er med i forprosjektet som mulige leverandører av fornybar overskuddsenergi.

AtB – administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, Posten i Midt-Norge og Avinor, Værnes deltar i prosjektet som potensielle lokale brukere av hydrogen i transportsektoren.


Derfor deltar de i forprosjektet


Bruker energi som er "til overs"


Kjernen i ideen er å ta vare på overskuddsenergi fra vindmøller og småkraftverk i uregulerte elver. Det vil si: utnytte all vindkraften når det blåser som verst, og vannkraften når småelvene går store.

I disse periodene vil vindmøller og småkraftverk være i stand til å produsere mer strøm enn kundene kan ta imot.

SINTEF/NTNU skal utrede muligheten for å lagre overskuddsenergien som hydrogen i stedet for at vindmøller må skrus av eller elvevann må renne forbi turbinen.


Grønne sertifikater


– Bakgrunnen er ordningen med grønne el-sertifikater. Vi skal se på hvordan man best mulig kan utnytte overskuddet av den nye fornybare energien som forventes utbygd i Midt-Norge gjennom sertifikatordningen, sier prosjektleder Paul Inge Dahl ved SINTEF Materialer og kjemi.

Ordningen med grønne sertifikater trådte i kraft 1. januar i år.

Det er forventet at den vil utløse nye kraftprosjekter – ikke minst i form av vindkraft og småskala vannkraft – som vil gi hele 26 terawattimer (TWh) fornybar energi per år i Norge og Sverige.

Dette er kraft som tilsvarer rundt en femtedel av Norges vannkraftproduksjon i et normalår.


Hydrogenbiler drives med strøm fra ei hydrogendrevet brenselcelle i bilen, et "minikraftverk" som kun slipper ut rent vann. 17 slike biler testes ut på Østlandet. SINTEF disponerer en av dem, og den fikk publikum i Trondheim se og prøve den under vårens Technoport-arrangement. Foto: SINTEF / Svein Tønseth

Utslippsfri bilpark

– Ser vi for oss at en fjerdedel av denne nye kraftproduksjonen kommer i Midt-Norge – en høyst realistisk forutsetning – vil produksjonstoppene fra den midt-norske sertifikatkraften alene gi nok hydrogen til å drive alle personbiler i Sør-Trøndelag, sier SINTEFs Steffen Møller-Holst.

Som leder av Hydrogenrådet er han hydrogenrådgiver for regjeringen.


Hva er en hydrogenbil – kjør utslippsfritt til hytta!


Infrastruktur for fylling


Bruk av hydrogen som drivstoff, krever egne fyllestasjoner i veinettet.

Møller-Holst forklarer at hydrogenet kan produseres lokalt i selve fyllestasjonen hvis man velger å benytte det eksisterende strømnettet.

– For oss er det interessant å regne på om det kan lønne seg å produsere hydrogen ute ved vindmøllene og elvekraftverkene i stedet. Dette vil nemlig redusere behovet for forsterkninger av kraftnettet mellom vindmøller/småkraftverk og kundene, og dermed spare nettselskapene for betydelige investeringskostnader. Hydrogenet vil da bli fraktet til fyllestasjonene i tankbiler.

Av Svein Tønseth