Til hovedinnhold

Tribunekaukere og roboter

Tribunekaukere og roboter

Publisert 21. november 2016
Høylytte omstillingsråd utenfra overdøver bedrifters enkle budskap om at forbedringer kommer innenfra.
Main intro image
Endring må etterstrebes for å oppnå bestemte mål, ikke for at en bestemt teknologi skal tas i bruk, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Av Hans Torvatn, seniorforsker, SINTEF

portrett av mann

Hans Torvatn er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Lerkendal stadion, en gang tidlig på 2000 tallet. RBK har presset i 80 minutter uten å få mål. Det er stille. Folk kjeder seg på tribunen. Plutselig brøler en supporter: «Vi vil ha mål!» Fra benken kommer det lynkjapt fra Ola By Rise: «Vi også».

Mange er som denne tilskueren. Statistisk sentralbyrå. Alle økonomer som krever produktivitet. Samfunnsaktører som hevder at Kina løper fra oss. NHO som vil ha omstilling. Alle er de tribunekaukere.

Dagens Næringsliv slapp en av dem til, nylig, under krigstyper om at «Robotene tar jobbene». Avisa fortalte at svenske forskere gir mange av dagens yrker en levetid på 20 år. Så får vi høre at lederen for bransjeforeningen HR Norge er «livredd for at bedrifter tar osteklokken på og begynner en proteksjonistisk kamp mot utviklingen».

Han, og flere med ham, roper ut sine ønsker om andres forandring høyt og tydelig. Ofte har de rett i det de kauker om. Men ropene har liten verdi, hvis målet er å skape utvikling. Forbedringer, teknologiutvikling og produktivitetsvekst kommer innenfra, fra bedriftene selv.

Tidkrevende, dyrt og komplisert

Som forsker, med over tjue års erfaring fra forbedringsprosesser i arbeidslivet, har jeg begrenset glede av tribunekaukerne.

Digitaliserings- og automatiseringsbølgen, den fjerde industrielle revolusjon, tvinger seg nemlig frem av sin egen tyngde.

Men studiene jeg selv har vært involvert i, nasjonalt og internasjonalt, har vist meg at omstillingen er tidkrevende, dyr og komplisert.

«Kontordamene» er her ennå

Vi ser ofte at utbyttet forsinkes, og at det kan være mindre og gå til andre aktører enn det bedriftene trodde på forhånd.

Dette er gammelt nytt. En SINTEF-rapport fra 1983 (Merete Lie/ Benthe Rasmussen) heter «Kan kontordamene automatiseres?»

Det papirløse kontor var på veg. Innsikten fra rapporten holder ennå: «EDB-bransjen og massemedia forespeiler oss raske og omfattende endringer i kontorsektoren … Det vi fant var en langsom endringsprosess der stadig flere funksjoner legges om til EDB, men hvor en bygger på gamle tradisjoner og beholder den gamle organisasjonsstrukturen.»

Over tretti år senere har vi fortsatt «kontordamer». De jobber annerledes og kalles heldigvis ikke «kontordamer» lenger. Om det er flere eller færre av dem, avhenger trolig av hvilke oppgaver vi kategoriserer under kontorsektoren.

Gradvis omstilling – i 30 år

Noen oppgaver er automatisert, andre ikke. Det viktige her er at kontoransatte, som oss alle, har vært i en teknologisk drevet omstilling i 30 år. Krav om effektivisering og ny teknologi ble stilt også da denne prosessen startet.

Arbeidslivet lyttet. Endringer inntraff, produktiviteten ble forbedret og ny teknologi innført. Det har skjedd gradvis, med utgangspunkt i behov for forbedring på den enkelte arbeidsplass.

Så når media slår opp alle yrkene som må omstilles, er det gammelt nytt for oss som har vært i arbeidslivet noen år. Vi har omstilt oss – hele tiden.

Sover de i timen?

Roboter, som er eksemplet i DN-oppslaget, er heller ikke noe nytt. Norsk arbeidsliv har hatt dem i femti år. Ifølge Norsk Industris konjekturbarometer for 2016 har rundt 50 prosent av norske bedrifter fortsatt ikke roboter. Noen av selskapene har sikkert sovet i timen og burde antagelig hatt det. Men ikke nødvendigvis alle.

Endring må etterstrebes for å oppnå bestemte mål, ikke for at en bestemt teknologi skal tas i bruk. Det må være den enkelte virksomhet og dens ledelse som vurderer hvilken teknologi som vil passe og som vil gi dem besparelser og nye muligheter.

En slik konkret vurdering av teknologi er mye hardere enn den som foregår når en teknologiselger drar opp en ny flott video og demonstrerer de fantastiske mulighetene. Kostnader står selvsagt sentralt i slike overlegninger. Mye ny teknologi kan være dyr å få i gang i en virksomhet. Eller kreve kompetanse som ikke er lett tilgjengelig, eller mer infrastruktur.

Optimistiske og endringsvillige

Kort sagt; teknologiutvikling i praksis er vanskeligere enn teori. Varsler om yrkers død og om behov for omstilling, er derfor nokså uinteressante.

Endringer i både teknologi og arbeidsliv finner sted hele tiden og må håndteres hele tiden. Av oss alle. Dette gjøres – og bedriftene er optimistiske og endringsvillige. I en undersøkelse vi gjorde for LO i høst, fant vi at 80 prosent av arbeidstakerne mente at nye IKT-systemer bedret deres produktivitet.

Etter minst tyve år med erfaringer fra IKT i arbeidslivet, tror arbeidstakerne på ny teknologi. Og omstilling. De vet jo hva det handler om. Arbeidslivet er med på omstilling og har vært det i årevis. Hva med å heie litt på omstillingsvillige og positive arbeidstakere?

Når man heier på laget sitt, hender det at det hjelper.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv mandag 21. november 2016 og gjengis her med DNs tillatelse.

Seniorforsker