Til hovedinnhold

Trafikkstøy inn i stua?

Trafikkstøy inn i stua?

Publisert 24. mars 2013
Det nye beregningsverktøyet til Vegvesenet kan beregne støy helt inn i husene til folk
Main intro image
For å kunne beregne støy har forskerne tatt utgangspunkt i informasjon om trafikkintensitet, biltyper, fart m.m. og koblet dette opp mot digitale kart av veier, bebyggelse, topografi og skjerming.

For noen år siden kom kravene om at ingen nordmann lenger skulle tolerere trafikkstøy over 42 desibel innenfor husets lune vegger (Forskrifter om grenseverdier for støy). Om så var, måtte myndighetene inn i bilde for å skjerme, gjøre tiltak og endringer.En følge av disse kravene, har vært at støybildet måtte kartlegges langs hele veinettet i Norge. Vegvesenet fikk dermed behov for et moderne dataverktøy som kunne beregne støy detaljert for hvert hus, men også ta for seg store datamengder og regne på støy for en by som Oslo.

Støykart over en del av Oslo by. Gul farge indikerer et støynivå på 55-64 desibel, mens rødt er over 65 desibel. NB: Alt av støykart på link nederst i saken.

Støykart over en del av Oslo by. Gul farge indikerer et støynivå på 55-64 desibel, mens rødt er over 65 desibel. NB: Alt av støykart på link nederst i saken.


Digitale kart og trafikkdata

Nå er verktøyet klart og tatt i bruk. Vegvesenet har allerede brukt programmet til å kartlegge støy i langs de mest trafikkerte veiene og de største byene i Norge.

Det er de to leverandørene – SINTEF og svenske Triona, som står bak det databaserte verktøyet der SINTEF har levert selve beregningsverktøyet, mens svenskene har levert brukergrensesnitt, integrasjon mot Vegvesenet og databasesystemer.

For å kunne beregne støy har forskerne tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om trafikkintensitet, biltyper, fart m.m.  Disse dataene har blitt koblet opp mot digitale kart som viser hvor veiene ligger, hvordan bebyggelsen er, type topografi og hva som finnes av skjerming.

Ny, nordisk metode i bunn

– NorStøy-prosjektet har vart i 4-5 år, og har omfattet alt fra å innhente forskningsresultatene til å sette de i omløp, forteller Herold Olsen på SINTEF IKT. – Det lå to hensyn i bunn for prosjektet: Verktøyet skulle kunne integreres med Vegvesenets datasystem, og den nye nordiske metoden for å beregne støy – NORD2000 – skulle benyttes.

-  Ja, for man har beregnet trafikkstøy i Norge tidligere?

-  Absolutt, men tidene endrer seg. Tidligere beregninger har vært gjort ut fra enkle metoder og utdatert teknologi fra 90-tallet. Nå tar vi i bruk en ny og mer nøyaktig, nordisk metode.

Den siste modulen SINTEF har overlevert Vegdirektoratet, er STØYBYGG.  Det er med hjelp av denne Vegvesenet kan beregne støy innendørs.


Støy innenfor og utenfor veggene

Å kartlegge støy for hus, gater og strøk i en storby som Oslo, har bydd på utfordringer. Forskerne har hentet inn digitale kart som er svært detaljerte. – Der det har vært hull og mangler – f.eks. rundt hvor høyt huset har vært, har vi måtte fylle inn med generelle data, sier Olsen.

Et stort arbeid er på gang når det gjelder innendørs støy. På oppdrag fra Vegvesenet driver akustikk-konsulenter i dag og kartlegger bygninger landet rundt. Her registreres vindus- og veggtyper, ventiler og alt av konstruksjonsdetaljer som har betydning for støy.

Støydata benyttes til mangt

- Vi er nå over i en driftsfase, og sier oss godt fornøyde med programmet, sier sjefingeniør Ingunn Milford i Statens Vegvesen.
–Parallelt med arbeidet vi nå gjør med å lære opp regionkontorene i det nye beregningsverktøyet, må vi ta tak i interessen som utvises fra utlandet for metoden Nord2000. Det har vært forespørsler fra luftfartssiden, og jeg hadde tyske interesser på telefonen nylig. Dette er bra – for vi har stor tro på programmet og vil gjerne spre det.

I følge Milford vil støydataene gi en oversikt over støy i hele Norges land. I tillegg kan de også framover bli brukt i kommunikasjon med beboere i klagesaker, eller i spesielle utbyggingssaker- som når nye boligfelt settes opp kloss inntil vei.

 

 

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Forskningsleder