Til hovedinnhold

Trådløs overvåking av vindturbiner til havs

Trådløs overvåking av vindturbiner til havs

Publisert 6. mars 2014
Utbygging av vindturbiner til havs vil i stor grad avhenge av at drifts- og vedlikeholdskostnadene ikke blir for høye. Trådløs overvåking av turbinbladene kan være et steg i riktig retning.
Main intro image
Etter planen skal sensorer innhente kontinuerlige data om tilstanden til vindturbinene. Foto: Morguefile.

De siste årene har offshore vindturbiner stort sett blitt basert på velprøvd, landbasert design. Men neste generasjon turbiner vil ha økte turbinstørrelser med rundt 10 MW effekt ved god vind , noe som vil forsyne omtrent ti tusen husstander med strøm. Slike vindmøller er i liten grad prøvd i drift på land. Dermed er det behov for ulike former for overvåkning av kolossene, og en slik tilstandskontroll må stort sett foregå automatisk så langt til havs.

Kontinuerlig overvåking

Prosjektet WiVind er et innovasjonsprosjekt i næringslivet der målet er å utvikle en fysisk modell av turbinblader med MEMS-baserte sensorer (små mikroelektro-mekaniske sensorer som kan masseproduseres.) Etter planen skal disse innhente kontinuerlige data om tilstanden til vindturbinene. Forskerne vil samarbeide for å integrere en slik løsning i framtidige modeller for drifts- og vedlikeholdssystemer.

Sensornettverk: Skader på vindturbinblader er kostbare og tidkrevende å reparere. Nå vil SINTEF bruke sensorer som kontinuerlig overvåker rotorbladene, for å sikre vindturbinene lengre levetid. Det vil bidra til å redusere driftskostnader for hele vindparken. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen.

Sensornettverk: Skader på vindturbinblader er kostbare og tidkrevende å reparere. Nå vil SINTEF bruke sensorer som kontinuerlig overvåker rotorbladene, for å sikre vindturbinene lengre levetid. Det vil bidra til å redusere driftskostnader for hele vindparken. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen.

Klikk for å åpne

Les også: Vindkraft i flytsonen

Genererer egen strøm

De trådløse sensorene vil ha begrenset strømforsyning. Derfor må man finne fram til egnede måleparametere og best mulig utnyttelse av batteri, samt foreta nødvendig signalbehandling og dataanalyse ut fra energieffektivitet. I framtiden blir det aktuelt med lokal energihøsting. For eksempel kan sensoren generere sin egen energi ved hjelp av vibrasjonene i turbinbladet.

WiVind-prosjektet har en ramme på 8,7 millioner kroner, ha oppstart i april og  løpe frem til slutten av 2016. Kongsberg Maritime er prosjekteier, mens WiVind ledes av SINTEF. Sensonor AS er industripartner og bidrar som underleverandør av MEMS-sensorer.

 

Se reportasje i Teknisk Ukeblad

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker