Hvordan har nordmenns reisevaner på fritiden endret seg på de sytten årene fra 1992 til 2009? Finansiert av Statens Vegvesen, Samferdselsdepartementet, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor, har forskere fra SINTEF gjort dybdeanalyser basert på datamateriale fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene.
Selv om hovedfokuset i rapporten ligger på fritidsreiser fra reisevaneundersøkelsen i 2009, vil det også trekkes fram sammenlignbart materiale fra tidligere undersøkelser – særlig når det gjelder lange reiser.
Kvinner overtatt ledelsen
Rapporten skiller nemlig mellom daglige fritidsreiser (besøk, organisert aktiviteter, turgåing) – og lange fritidsreiser på mer enn hundre kilometer. Å besøke andre utgjør 4o prosent av reisene.
– Ser vi på perioden fra 1992- 2009 under ett, er det en nedgang i fritidsreiseaktivitet for barn og unge, selv om det fortsatt er denne gruppen som har klart høyest andel av reiser i forbindelse med organisert fritidsaktivitet.
- Eldre mennesker har derimot noen flere reiser i 2009 enn i 1992. Videre kan vi se at det har skjedd et kjønnsskifte: Mens menn reiste mest i fritiden i 1992, har kvinner overtatt i 2009 – hovedsakelig er det reiser i forbindelse med besøk og organiserte fritidsaktiviteter. Men omfanget av reiser har samtidig økt for både kvinner og menn, sier Terje Tretvik.
Yngst og eldst går mest
For myndighetene er det viktig å legge til rette for at flere går og sykler framfor å bruke bil. Derfor undersøkes det hvilke befolkningsgrupper som går til fritidsaktivitetene sine og hvem som bruker bil.
Tretvik forteller at ifølge tallene deres er det de yngste og de eldste som går mest, mens bilførerne er i alderen 35-74 år. Kvinner går også mer enn menn.
Spesifikke funn her er at de som bor i kollektiv går mer enn de som bor hjemme hos foreldre, og at enslige uten barn går vesentlig mer enn par med barn. Her kommer tidsaspektet inn.
– Vi ser også at bilandelen øker med inntekten, sier Tretvik.
Avdekker nye fokusfelt
SINTEF forskerne kan fortelle at det er en mengde forhold knyttet til undersøkelsen som er interessant å følge opp videre: Hvor mye er for eksempel nordmenns endring i reisevaner knyttet opp til livsstil, urbanitet og modernitet?
– Mange unge venter jo med å slå seg til ro og stifte familie, og vil heller realisere seg selv gjennom studier og et aktivt, urbant liv som gjerne medføre reiser til fjerne strøk, forteller Terje Tretvik.
–Et annet område er sammenhengen mellom husholdningsstruktur og fritidsreiser: Vi vet fra før at sosioøkonomisk posisjon legger føringer på reisevaner, men denne rapporten avdekker at det kan være forskjeller mellom personer i samme type husholdning – avhengig av hvilken rolle disse har. Det er for eksempel tydelige ulikheter mellom barn med èn eller to foresatte.
Så selv om altså rapporten gir en grundig oversikt over nordmenns fritidsreiser i 2009, og utviklingen siden 1992, er det fremdeles en rekke viktige og interessante forhold som ikke har blitt belyst her.
