Til hovedinnhold

Tester “trygghetsalarm 2.0″

Tester “trygghetsalarm 2.0″

Publisert 2. oktober 2014
Om forskere får det som de vil, kan vi snart måle akselerasjonen til bestemor. Dersom hun faller, vel å merke.
Main intro image
Beboer ved Laugsand helse- og velferdsenter, Skjoldvor Måsøval, får forskerhjelp til å justere beltet som skal sende ut en alarm dersom hun er uheldig og faller. Foto: Kjersti Fikse Ness, Adresseavisen

Løsningen som er blitt til i SINTEF og NTNU sine laboratorier skal gjøre hverdagen tryggere for eldre og såkalt fallutsatte personer. Og testutgaven er forbausende enkel: En mobiltelefon som kan programmeres til å registrere fall festes i et hoftebelte. Hoftebeltet festes til personen som trenger alarmen – og vips – alarmen går om bestemor er uheldig og faller i trappen. Nå testes den ut i praksis ved to ulike helse- og velferdssenter i Trondheim kommune.

Samler data

– Det høres enkelt ut, men den virkelige løsningen vil bli litt mer komplisert, sier interaksjonsdesigner og IKT-forsker ved SINTEF, Yngve Dahl. Han har spesialisert seg i relasjonen mellom menneske og maskin, og det kommer godt med i dette prosjektet.

Målet er å utvikle en egen “dings” som er litt mer praktisk og funksjonell enn en mobiltelefon som er sydd inn i et belte. Kanskje får sensorpakken plass i en løsning som kan fungere som et plaster – og som kan kommunisere med personens mobiltelefon. Beltet som nå testes ut har imidlertid en viktig funksjon i utviklingsarbeidet:

– Nå får vi testet hvordan våre fall-beregninger passer med virkeligheten. Dataene som i dag benyttes i programmeringen av telefonen, er nemlig basert på simuleringer av fall. En sentral del av denne testen er derfor å samle realistiske data for hva som skjer når eldre faller i virkeligheten. Dette skjer i tett samarbeid med Institutt for nevromedisin ved NTNU, forklarer Dahl.

Bevegelse – og fart

De nye dataene skal brukes til å finjustere algoritmene, som for øvrig består av å måle både bevegelser og fartsendringer.

Til sammen gjør dette at vi får en klar indikasjon på at noe ikke er som det skal med en pasient gjennom at det går en alarm automatisk.

– Med dagens trygghetsalarmer er det personen selv som aktiverer knappen. Det betinger at personen er i stand til å trykke – og ikke minst at personen har på seg alarmen når uhellet er ute.

Samtidig er automatiseringen en utfordring: Det er svært viktig for oss at løsningen ikke bidrar som “støy” i en allerede travel hverdag for de som jobber på sykehjemmene. Vi må sikre oss at det ikke ropes “ulv”, når det ikke er noen ulv i sikte, sier forskeren. Derfor er testene som pågår nå svært viktige for oss.

FAKTA:

  • Utviklingen av den nye "trygghetsalarmen" er en del av EU-prosjektet Farseeing. http://farseeingresearch.eu/
  • I prosjektet testes flere teknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet og mer uavhengighet for eldre. Hensikten er å innføre løsningene for både hjemmeboende og personer i omsorgsbolig og institusjon.
  • Forskere ved universitetet i Bologna, Bevegelsessenteret ved NTNU og flere andre internasjonale forsoningsaktører bidrar også.
  • Trondheim kommune er ikke formell partner, men deltar med testing av løsningene som en del i sin satsing på velferdsteknologi.

Forskerne skal også samle inn erfaringsdata gjennom intervjuer av både forsøkspersoner og pleiepersonell i etterkant av forsøksperioden, som varer ut oktober.

Hva med en innebygget støtdemper – og GPS?

Dahl ser for seg at det kan knyttes flere løsninger inn i beltet. En mulighet er å benytte GPS, slik at den også virker utendørs. Det vil gjøre det tryggere for mange å ferdes utendørs på egen hånd.

– SINTEF jobber også med utviklingen av en hoftebeskytter som skal hindre hofte- og lårbensbrudd. Det er fullt mulig å se for seg at disse to løsningene kan integreres i hverandre, sier Yngve Dahl.

Det viktigste er at vi klarer å utvikle løsninger som ikke bare fungerer rent teknisk, men som de eldre selv er villige til å bruke i praksis. Så langt er tilbakemeldingene vi har fått fra både brukere og pleiepersonell udelt positive, tilføyer forskeren.

Forsker