Til hovedinnhold

Også naturen selv har nyttiggjort seg ”arkitekturen” som NTNU og SINTEFs marine miljøer nå setter fokus på.

Fascinerende leketøy som utnytter ”tensegrity”-prinsippet – en konstruksjonsform som både naturen og mennesket har gjort bruk av.
Foto: Svein Tønseth

Planter og satellitter
Det handler om konstruksjonsprinsippet som gjør at planter kan bøye seg i vinden uten å knekke – og som gjør at de finner tilbake til sin opprinnelige form etterpå. På engelsk har dette prinsippet fått navnet ”Tensegrity”.

Romfartsindustrien bruker det samme prinsippet ved design av satellittantenner. Disse foldes sammen ved oppskyting og foldes ut igjen i rommet. Takket være sin fleksibilitet knekker de ikke når de utsettes for vibrasjonene som oppstår idet satellittene går ut og inn av solskyggen.


Fra rommet til havrommet

NTNU og SINTEF har ambisjoner om å utnytte denne konstruksjonstypen til sjøs, gjennom prosjektet IntelliSTRUCT som Norges forskningsråd finansierer.

Målet er å legge grunnlaget for en ny generasjon merder, tråler, skipsskrog og plattformer. Forskerne ser for seg slanke og intelligente konstruksjoner som tilpasser seg sjøbelastninger i stedet for å kjempe mot dem.


Amerikansk guru på besøk
Til å hjelpe seg har Trondheims-forskerne invitert den amerikanske professoren Robert E. Skelton fra University of California. Han er gjesteforeleser på et minikurs og en workshop i Trondheim i dagene 6. til 8. juni.

Skelton har ”guru-status” på området ”Tensegrity”-konstruksjoner. Han har bakgrunn fra romfartsindustrien, der han blant annet var med på å utvikle romstasjonen Skylab.


Smarte merder
Trondheims-forskerne har som ett av sine mål å utvikle smarte merder. Dette med tanke på de utfordringene som venter når havbruksnæringa må utaskjærs for å få arealer nok.

Merder som skal brukes til havs, må tåle alskens vær. Tradisjonelt har designerne gjort marine konstruksjoner motstandsdyktige mot belastninger ved å gjøre dem kraftige. Smarte konstruksjoner representerer en annen designfilosofi. Her foretrekkes tilpasning og samspill framfor rå styrke.


Endrer form
Om nødvendig vil en smart oppdrettsmerd selv endre sin form, slik at den minsker arealet som vender mot bølgene. Er det lite strøm, og dermed lite oksygen tilgjengelig for fisken, vil den øke arealet som vender mot strømmen.

”Tensegrity” er ett av flere prinsipper Trondheims-forskerne vil prøve ut i arbeidet med å realisere slike fleksible konstruksjoner.

Kontakt:

Vegar Johansen, tlf: +47 918 82 170, e-post: Vegar.Johansen@sintef.no

Av Svein Tønseth

Relevant forskningsmiljø i SINTEF:
Havbruksteknologi
SINTEF Fiskeri og havbruk

IntelliSTRUCT - fremtidens intelligente oppdrettssystemer

Dette er ”Tensegrity”