Til hovedinnhold
Forskningssjef Trina Galloway (til venstre) og statssekretær Kristine Gramstad er enige om at tang og tare har et stort potensial for industriell utnyttelse. Foto: Thor Nielsen

SINTEFs Kristine Braaten Steinhovden serverer Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik hvitløksmarinert tang ved åpningen av Norsk senter for tang- og tareteknologi.Foto: Thor Nielsen

Dyrking av tare gjør det mulig å lage drivstoffet bioetanol pluss varme- og drivstoffressursen biogass – uten å bruke mat som råstoff, og uten å legge beslag verken på matjord eller ferskvannsressurser.

Dette er en av grunnene til at SINTEF nå etablerer Norsk senter for tang- og tareteknologi.

Senteret ble åpnet av statssekretær Kristine Gramstad fra Fiskeri- og kystdepartementet i Trondheim mandag 15. august.


Mange bruksområder
Også utenfor energisektoren finnes bruksområder som gjør dyrking av tang og tare aktuelt i Norge.

I tillegg til å være en energiressurs, kan makroalger (tang og tare) brukes til produksjon av mat og stoffer som binder vann, biologisk rensing, reetablering av tarekulturer i fjorder etter taredød, jordforbedring og jakt på nye stoffer til medisinsk og industriell bruk (bioprospektering).

– Spennende skjæringspunkt
– Dyrking av makroalger respresenterer et spennende skjæringspunkt mellom bedre ressursutnytting, nye sjøbaserte produkter og mulig fornybar energiproduksjon. Selv om det er  krevende å etablere ny næringsvirksomhet, tror jeg at Havlandet Norge med sin store offshore- og leverandørindustri, solide forskningsmiljøer og en verdensledende oppdrettsnæring bør ha gode forutsetninger for å lykkes, sier statssekretær Kristine Gramstad.

Effektivitetsutfordring
I dag dyrkes det 15 millioner tonn tang og tare på verdensbasis, for det meste i Asia. Dette brukes til mat, fôr, kjemikalier, medisin, helsekost, kosmetikk og gjødsel.

– Kystlinja til Norge, inklusive alle øyene, er dobbelt så lang som ekvatorlinja.  Vi har med andre ord store områder som kan være velegnet for tang- og taredyrking. Men arbeidskraft er dyrere her enn i Asia. Hovedutfordringen blir derfor å klare å dyrke store volum billig nok, og forskningsbasert kunnskap må til for å få til det, sier forskningssjef Trina Galloway ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

Internasjonal invitt
Galloway opplyser at SINTEF alt har drevet taredyrking på forsøksbasis i flere år, på oppdrag for norske næringsinteressenter og med støtte fra Norges forskningsråd.

– Vi sitter med mye kompetanse selv, men det finnes viktig kunnskap også andre steder. Målet med senteret er å samle alle gode krefter på ett lag. Vi inviter derfor med oss både norske og utenlandske forskningsmiljøer inn i senteret.

Kan gjødsles av oppdrettsfisk
Kompetansesenteret skal forsyne industri og myndigheter med sin viten. Etableringen omfatter alt fra kontrollert produksjon av kimplanter og dyrking i sjø og til høsting og bearbeiding av råstoffet til videre bruk.

Tang og tare tar opp næringssalter (gjødsel) og CO2 fra havet. Plantene kan dyrkes i rendyrkede anlegg for makroalger, men også side om side med oppdrettsfisk. Plantene kan dermed gjødsles av fisken og på den måten bidra til å rense vannet rundt merdene.   

Fra høsting til dyrking
I Norge dyrkes foreløpig ikke tang og tare kommersielt. Men vi har en stor industri som baserer seg på en årlig høsting av ca 150.000 tonn stortare for utvinnelse av alginat. Dette er stoffer som har evnen til å fortykke og stabilisere, og som derfor brukes i en lang rekke matprodukter. I tillegg høstes grisetang til produksjon av tangmel, som brukes til jordforbedring, dyrefôr og helsekostprodukter.

– Selv om høstingen utgjør mindre enn en prosent av den stående norske tang- og tarebiomassen, anbefales det ikke å ta ut mer enn dette. Tareskogene er nemlig viktige oppvekst- og næringsområder for veldig mange virvelløse dyr og fisk. Skal vi i Norge ha en vekst i tarebasert industri, må taren altså dyrkes i stor skala, sier forskningssjef Trina Galloway ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

Av Svein Tønseth