Til hovedinnhold

Silje Forbord fra SINTEF Fiskeri og  havbruk med tare som SINTEFs forskere har dyrket på Tjeldbergodden på Nordmøre. Etter to og en halv måned i sjøen er de største plantene blitt nærmere en meter lange! Foto: Karl Tangen, SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF dyrker nå de velkjente vekstene i ”forskningsplantasjer” til sjøs – for å gjøre tare til råstoff for en ny og bærekraftig generasjon biodrivstoff.

– Dyrking av tare gjør det mulig å lage bioetanol uten at vi bruker mat som råstoff, og uten at vi legger beslag verken på matjord eller ferskvannsressurser, sier seniorforskerne Jorunn Skjermo og Kjell Inge Reitan.  

Olje-Norge med på laget
Under ledelse av denne duoen er SINTEF Fiskeri og havbruk i gang med flere forskningsprosjekt der tareplanter nå blir dyrket.

StatoilHydro har fattet interesse for temaet og finansierer ett av prosjektene.

– Blir det lønnsomt nok å produsere biodrivstoff fra tare, kan verdens bilpark bli et kjempestort sluttmarked for dyrket tare, spår Kjell Inge Reitan.

Men det finnes markeder også utenfor energisektoren som kan gjøre det aktuelt å starte kommersiell taredyrking i Norge, ifølge de to seniorforskerne.

Mer enn energi
I Asia har tare vært dyrket lenge.

I Norge har vi holdt oss til tråling etter tare. Langs norskekysten har dette pågått i 35 år, og årlig høster vi 170 000 tonn her til lands. Mesteparten er stortare som går til industriell utnyttelse av alginat – stoffer som har evnen til å fortykke og stabilisere og som derfor brukes i en lang rekke matprodukter. 

– Utenfor drivstoffmarkedet ser vi for oss at tare i norske dyrkingsanlegg kan bli anvendt både til produksjon av næringsmidler og visse kjemikalier, samt i fjordforbedringsprosjekter i fjorder der taren er blitt utryddet, sier Kjell Inge Reitan.

Gjødsles av oppdrettsfisk
Dyrkingsforsøkene ved SINTEF er inndelt i to grupper. I den ene gruppa vokser tareplantene i rendyrkede tareanlegg i sjøen. I den andre dyrkes taren side om side med laksemerder og blir ”gjødslet” av oppdrettsfisken. 

Les mer: Slik dyrkes tare

Her viser Silje Forbord fram tareplanter slik de så ut da de ble satt i sjøen i februar 2009. Da var de 2-4 cm lange. Foto: Karl Tangen, SINTEF Fiskeri og havbruk



Innsirkling av arter og områder
SINTEFs forsøk skal klargjøre hvilke tarearter som er mest velegnet for dyrking i nordlige farvann.

Studiene skal også gi svar på hvor de beste områdene for taredyrking er, hvor tett de begrodde tauene kan henge, hvilke strømningsforhold som er de beste, hvilke dyp som vil gi best vekst, og hvor lenge tauene må henge i sjøen før tareplantene kan høstes.

– På litt lengre sikt har vi tatt mål av oss til å utvikle teknologi som skal gjøre dyrking av tare på våre breddegrader så rimelig som mulig sier Reitan.

Les mer: Norge kan bli "tarelandet"

Ingen netto tilførsel av CO2 ved forbrenning
Skal tareplanter vokse og trives i sjøen, trenger de CO2, sollys og næringsrikt vann.

Tare tar opp CO2 som er løst i sjøvann. Denne slippes ut når drivstoffet forbrennes. Ved dyrking/planting blir dette et nullspill, enten vi snakker om tare eller trær som råvare for biodrivstoff.

Samtidig vil klodens CO2-utslipp synke, jo mer fossil energi biodrivstoffet erstatter.

 Av Svein Tønseth

Les mer: Slik kan tare bli energi