Til hovedinnhold

Tak over hodet er ikke nok

Tak over hodet er ikke nok

Publisert 5. oktober 2015

Lavstatusboliger kan påvirke selvbildet og påvirke motivasjonen til å skape et bedre liv hos rusavhengige, viser forskning.

Bildet viser det nye fellesarealet i en rehabilitert boligblokk for rusavhengige. Foto: SINTEF Byggforsk

En tidligere bostedsløs uttalte en gang til en norsk avis at brakkene som kommunen tilbød ham som bolig, tok livsgnisten fra han. 22-åringen mistet fatningen og satte fyr på brakkene. "Jeg holdt ikke ut å bo så nedverdigende", sa han til journalisten.

Si meg hvor du bor...

Beliggenhet, materialer, arkitektoniske stilarter og interiør gir assosiasjoner om personlighetstrekk og sosial status hos beboerne. I boka Norsk miljøpsykologi viser to casestudier hvordan bolig påvirker livskvalitet og selvbilde hos rusavhengige.

– Vi assosierer ofte vakre fysiske omgivelser med betydningsfulle mennesker. Mennesker som ikke er i stand til å skaffe seg en bolig på egen hånd, blir ofte tildelt boliger assosiert med lav status, sier forfatter og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Åshild Lappegard Hauge.

Fra helvete til himmel

Ett av boligtiltakene i studien er en rehabilitert boligblokk for rusavhengige i en mellomstor norsk by. Blokken fra 1959 bestod opprinnelig av ettromsleiligheter for utleie. Den var nedtagget, forsøplet, og vindusruter manglet. I gangene luktet det urin og sterke vaskemidler. Bygningen hadde ingen låste dører, og de som jobbet i hjemmetjenesten var redde for å dra dit alene.

Så fikk leilighetene, fellesarealene og fasadene gjennomgå en totalrehabilitering, og antallet leiligheter ble redusert for å etablere større boenheter med eget bad. Blokken fikk i tillegg to innganger og calling-anlegg. Trappeoppgangene ble forstørret for å gi plass til et fellesareal med sittegruppe og sjøutsikt i hver etasje. En av oppgangene fikk heis og rullestolatkomst.

– Tidligere ville ingen bo i botiltaket, nå er det ventelister. Da beboerne ble spurt om hvordan det var å bo der før og etter rehabiliteringen, beskrev de det som "fra helvete til himmel" og "som natt og dag", forteller Lappegard Hauge.

Begynte å bry seg

Beboerne viste også en helt ny omsorg for omgivelsene sine etter rehabiliteringen, både når det gjaldt leilighetene og fellesarealene. Hvis noen hadde hatt fest en helg, var blokken ryddet mandag morgen. Det hadde aldri tidligere skjedd.

Rehabiliteringsprosessen har også ført til tettere kontakt mellom beboerne. De har blitt kjent med naboene, og beboerne og sosialarbeiderne står nærmere hverandre enn før.

– Boligblokken de bor i skiller seg ikke ut på en negativ måte lenger, men ser ut som andre boligblokker i byen – et etterlengtet symbol på normalitet, sier Lappegard Hauge.

Casestudiet som omtales i denne artikkelen er en del av prosjektet REBO og er utført av Eva Magnus (Høgskolen i Sør-Trøndelag).

Les mer

Norsk miljøpsykologi. Mennesker og omgivelser