Til hovedinnhold

Sykehusplan på feil spor

Sykehusplan på feil spor

Publisert 12. oktober 2016

Planen om nytt storsykehus i Oslo åpner for en ørkenvandring som lar ventelisteproblemer og personellmangel leve videre. (Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv 12/10 2016, og gjengis her med DNs tillatelse.)

Regions- og landsfunksjoner skal samles her på Gaustad, ifølge plan om nytt Oslo-sykehus. Men ideen om det nye sykehuset bygger på en sentraliseringstanke som tiden er i ferd med å løpe i fra, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Styrene i Oslo Universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst (HSØ) sa i sommer ja til planene om store investeringer i nye sykehusbygg i Oslo. Største endring i forhold til i dag er at virksomheten ved Ullevål legges ned på sikt – og erstattes med et nytt storsykehus på Gaustad.

For pasientene kan dette virke som en gladnyhet. Som samfunnsøkonom og sykehusforsker kan jeg imidlertid ikke se at planen verken er realistisk eller fremtidsrettet.

For å ta det siste først: Ideen om det nye 87 000 kvadratmeter store sykehuset bygger på en sentraliseringstanke som tiden er i ferd med å løpe i fra.

I tillegg er sjansene små for at sykehuset vil bli bygd. Dette fordi planen krever investeringer av en størrelse som det trolig ikke vil finnes penger til.

Beslutningen åpner dermed for en lang ørkenvandring der ønsket om store nye bygg står i veien for en praktisk og målrettet løsning av utfordringene til OUS. Der står problemene i kø. Sykehuset har landets lengste ventelister, mangler fagpersoner på viktige områder og har lenge hatt svake økonomiske resultater.

I lys av alt dette er det tre grunner til å være bekymret og to grunner til å være skuffet over planen som foreligger.

Første bekymring:

Kostnadsoverslaget er usikkert.

I 2011 forelå «Arealutviklingsplan 2025» som vurderte kostnadene til å være omlag 17 milliarder kroner.

I januar 2016 ble det foretrukne alternativet prissatt til 38 milliarder kroner. Tallet gjelder hele omleggingen som storsykehuset inngår i. I tillegg til «å flytte Ullevål sykehus», skal OUS bygge nytt lokalsykehus på Aker, pusse opp og bygge nytt på Radiumhospitalet samt etablere en ny sikkerhetsavdeling for psykiatriske pasienter.

I 38-milliardersanslaget mangler milliardbeløp for sikkerhetsavdelingen, samt de store årskostnadene knyttet til Arthur Buchards gave til Radiumhospitalet.

Da forslaget kom til styret i HSØ på forsommeren var prisen 20 milliarder kroner.

Hvordan kan prosjektet ese ut og så krympes på denne måten?

Andre bekymring:

Den økonomiske bæreevnen.

I langtidsbudsjettet til OUS er målet å oppnå et overskudd på 600 millioner kroner etter hvert. I første omgang skal 300 millioner kroner flyttes fra lønn til bygg og utstyr Styrepapirene viser imidlertid at det også i år går mot et underskudd, når det korrigeres for pensjonsendringer. Dette truer nye investeringer.

Langtidsbudsjettet viser at verdien av bygg vil øke fra dagens ni milliarder kroner til 35 milliarder frem mot 2035. Skal det være realisme i dette, trengs ikke bare 600 millioner kroner i årlige overskudd, men trolig nærmere tre milliarder.

Tredje bekymring:

Prosessen har all oppmerksomhet rettet mot bygninger.

Til styret ved OUS sier direktøren at de økte kostnadene til bygg må tas fra lønnsbudsjettet. Er det allment akseptert ved sykehuset å flytte kanskje mer enn tre milliarder kroner fra driftsbudsjettet over til avskrivinger av bygg?

Første skuffelse:

Bare nye bygg er diskutert på feltet infrastruktur siden opprettelsen av OUS.

I Nasjonal helse- og sykehusplan understreker regjeringen at mye behandling kanskje vil foregå andre steder enn i tradisjonelle sykehus fremover – i noen tilfeller i pasientens hjem.

OUS innehar noe av den beste medisinske og teknologiske ekspertisen i landet. Likevel mangler analyser av hvordan denne skal brukes i fremtidig behandling, når det legges planer for de neste 20-50 årene.

Andre skuffelse:

Plasseringen av «nye Ullevål» på Gaustad.

Sykehusene i Oslo-området ligger av en eller annen grunn på en linje fra Drammen til Lørenskog. Oslo sør-øst ligger ikke på denne linja, selv om det bor flere mennesker her enn i de fleste byer i Norge.

Et av alternativene til nytt storsykehus på Gaustad, er «satellitt-utbygginger» andre steder. Slike er alt på vei inn i sykehus-Norge.

Gjøvik har en stråleterapimaskin som faglig styres fra Radiumhospitalet. Stjørdal, en halv time fra Trondheim, har et distriktsmedisinsk senter som gir spesialisthelsetjenester.

Intet område i Norge har bedre forutsetninger enn Oslo for å etablere slike satellitter og dermed fremme målet til HSØ og regjeringen om å desentralisere det man kan og sentralisere det man må.

«Sykehus-satellitter» vil også hjelpe Oslo kommune i arbeidet med å samle boliger, kontor og industri rundt sentrale knutepunkter for å redusere reiser på tvers av byen.

Siden det ikke finnes penger til de altfor store planene til OUS, bør vi få en mer realistisk og framtidsrettet planlegging av fremtiden til Norges største og dermed viktigste sykehus.

Kartet viser hvor mange innbyggere de ulike bydelene i Oslo har. Tabellen til høyre viser reisetider til Rikshospitalet fra noen utvalgte bydeler.

Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv 12/10 2016, og gjengis her med DNs tillatelse.

Seniorrådgiver