Til hovedinnhold

Supermikroskoper bidrar til grønt batteriskifte

Supermikroskoper bidrar til grønt batteriskifte

Publisert 10. mars 2017
av Pernille Feilberg for Gemini.no
Når batteriforskerne skal utvikle neste generasjons batterier er supermikroskopene et av deres viktigste hjelpemidler.
Illfoto: Thinkstock
Illfoto: Thinkstock

Batterier er en viktig del av det grønne skiftet, ikke minst innen transport. Derfor jobber forskere på spreng for å lage bedre batterier. De må bli mer effektive, mindre, kjappere å lade, og de må tåle både høye og lave temperaturer. For å klare det må hver enkelt del i batteriene være optimale.

Atomnivået gir svar på hvorfor

Forskere over hele verden, også ved NTNU og SINTEF, jobber intenst for å komme viktige skritt videre i batteriutviklingen. For å få til dette må vi videre fra å vite hvilke elementer som er de beste, til hvorfor de er det, forteller SINTEF-forsker Per Erik Vullum.

– Da må vi ned på atomnivå, og elektronmikroskop blir det viktigste hjelpemiddelet.

NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo er en del av et nettverk som deler på supermikroskopressurser av svært god kvalitet. Vullum bistår forskere med sin spesialkompetanse i å operere elektronmikroskopene.

Elektronmikroskop avslører viktig kunnskap

Forskere over hele verden jobber intenst for å komme viktige skritt videre i batteriutviklingen. Illfoto: Thinkstock

Forskjellen på et vanlig lysmikroskop og hva som mer presist kalles transmisjonselektronmikroskop (TEM) er stor, eller rettere – ganske så liten. For et vanlig lysmikroskop er det mulig å forstørre 2000 ganger. Med et elektronmikroskop kan man forstørre ytterligere 2000 ganger, altså 4 millioner ganger.

Hvis en håndball hadde blitt forstørret like mye som vi oppnår med et elektronmikroskop, ville håndballen vært like stor som jordkloden.

Da kan man se enkeltatomer.

Med elektronmikroskop har også batteriforskerne en annen viktig egenskap: De kan se hva slags typer atomer det er snakk om, altså hvilket materiale det er.

Ser endringer i atomer etter bruk

Er utsnittet forskerne ser i mikroskopet for eksempel ordnet i mønstre, eller er de mer tilfeldig fordelt? Organiseringen av atomene i batteriets komponenter kan nemlig endre seg når batteriet brukes. Med elektronmikroskopet kan forskerne studere batterienes oppførsel og materiale, også under bruk.

Førsteamanuensis Fride Vullum-Bruer ved NTNUs Institutt for materialteknologi og hennes team jobber med å utvikle neste generasjons batterier. De bruker elektronmikroskop til å finne ut hvorfor kapasiteten endrer seg i ulike materialsammensetninger i batterienes katode.

De lager batteriet, tester det, og måler effekten etter opp- og utlading. Med elektronmikroskop kan de studere materialene før og etter testingen: Hvor er atomene og hvilke forbindelser danner de før testing? Hvor er de ulike atomene og hvilke konstellasjoner danner de når testingen er ferdig? Og ikke minst – hva skjer med atomene når batteriets effekt begynte å avta?

Kunnskapen forskerne får, brukes til å justere for neste testing.

Hjelper med å forstå batteriets levetid

– For vår forskning på anode- og katodematerialer er elektronmikroskop helt essensielt, sier Fride Vullum-Bruer.

– Det hjelper oss ikke bare å finne optimale sammensetninger på materialene, men vi bruker også disse analysene til å skreddersy fasong og størrelse (også kalt morfologi) på partiklene slik at batteriets egenskaper skal kunne optimaliseres. Elektronmikroskopet hjelper oss i tillegg å forstå hvorfor batteriet ikke varer så lenge som vi skulle ønske, som gir oss bedre forutsetninger for å kunne gjøre noe med det.

Seniorforsker