Til hovedinnhold

«Styggpent» porselen fikk drahjelp

«Styggpent» porselen fikk drahjelp

Publisert 18. januar 2016

Norges eneste porselensforsker var til god hjelp da to søstre startet opp porselensproduksjon uten kunnskap om emnet.

Innlegget «Styggpent» porselen fikk drahjelp dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Søstrene Sidsel og Ingvild Hemma driver porselensproduksjon med stort hell fra Fåberg utenfor Lillehammer. Foto: Privat.

Innovasjon Norge utropte søstrene Hemma til «Årets gründerkvinner innlandet» i 2014, og i dag leverer de varer under merkenavnet «MENT» til 120 forhandlere, og er attraktive for designbyer som København, Milano og New York.

–Vi hadde flaks som kom i kontakt med SINTEF og Ove Paulsen via Innovasjon Norge, forteller Sidsel Forr Hemma. –Det finnes knapt kompetanse lenger på porselen i Norge, men Ove har gitt oss verdifull input som gjør at vi kan foreta alt mer nøyaktig og unngå masse svinn. Vi kommer til å trekke på kunnskapene hans framover også.

"Styggpent AS" driver masseproduksjon, men på grunn av liten kapasitet så handler det mer om kunsthåndverkproduksjon. Søstrene lager gipsmodeller og støper vaser, kopper og fat i formene.

«Styggpent AS» driver masseproduksjon, men på grunn av liten kapasitet så handler det mer om kunsthåndverk-produksjon. Søstrene lager gipsmodeller og støper vaser, kopper og fat i formene.

God forretningsidé, men uerfarne

Sidsel og Ingvild Hemma ønsket å starte porselensproduksjon. De syntes det var for mye av masseproduksjon og kjøp-og-kast-mentalitet, og hadde et sterkt ønske om å designe og produsere håndlagde, særnorske porselensprodukter.
Hemskoen var bare at de manglet formell kompetanse. Ingvild hadde sin bakgrunn fra reklameskolen Westerdals mens Sidsel var utdannet som blomsterdekoratør og produktdesigner.

En tredjedel av produksjonen foregår i Norge; resten produseres av to ulike fabrikker i Portugal. Duoen designer selv og lager egne gipsformer samt støper alle produkter.
Behovet for mer kompetanse rundt prosessen og om råstoffet var stadig der. De forhørte de seg rundt omkring, men fant at slik kunnskap var nærmest umulig å oppdrive i Norge.

Norges eneste «porselensforsker»

– Porselen blir til med en renere form for leire som brennes med høyere temperatur enn «vanlig keramikk». Det gir et tettbrent og hvitt gods som er sterkt og holdbart, i følge Ove Paulsen som i dag kan kalle seg Norges eneste porselensforsker.
Kompetansen ble bygd opp gjennom mer enn tjue år via aktiviteten til Keramisk forskningsforening (1975- 2003). Dette var et forskningssamarbeid mellom SINTEF og norske keram- og mineralbedrifter – med god støtte fra Forskingsrådet. Den gang ble det bygd opp høy kompetanse innenfor porselensfaget, både på SINTEF og i industrien.

FAKTA:

  • Bedriften tok kontakt med Innovasjon Norge, og via Leif Estensen og "Program for kompetansemegling i Innlandet", ble forbindelsen med SINTEF opprettet.
  • Fjorårets omsetning forventes å nå 6 millioner kroner, mot 4,4 millioner i 2014, og firmaet har nå totalt sju ansatte.
  • Tre studenter på NTNU har nå startet bacheloroppgaver knyttet til merkenavnet MENT, for bedre produksjonsprosesser m.m.

– Vi samarbeidet med Porsgrunn Porselen, Porsgrunn Bad, Figgjo og Norsk Teknisk Porselen, og det ble gjennomført prosjekter på alt fra glasur til masse fram til 2003, forteller han. – I årene etter ble det endringer i industrien med oppkjøp og nedleggelser. Produksjonen av serviseporselen er nå stort sett flyttet utenlands, og med det har også kompetansen i Norge forvitret.

Via Innovasjon Norge kom Paulsen i kontakt med de to søstrene, og inviterte dem først opp til SINTEF der de diskuterte problemstillinger og ble enige om et forprosjekt. Dernest reiste han ned til bedriften i Fåberg ved Lillehammer og hjalp dem med prosessen og å skaffe dem et kontaktnett. – Jeg satte dem blant annet i kontakt med den gamle fabrikksjefen på Figgjo og produksjonssjefen ved Porsgrunn Porselen der det fortsatt produseres en del støpt porselen, forteller han.

En tredjedel av produksjonen foregår i Norge; resten produseres av to ulike fabrikker i Portugal. Duoen designer selv og lager egne gipsformer samt støper alle produkter.

En tredjedel av produksjonen foregår i Norge; resten produseres av to ulike fabrikker i Portugal. Duoen designer selv og lager egne gipsformer samt støper alle produkter.

For å øke kunnskapsnivået skaffet Paulsen også til veie en serie temahefter utarbeidet av svensk porselensindustri på 90-tallet – der alle deler av porselensprosessen blir beskrevet.

Går rette veien

«Styggpent AS» driver masseproduksjon, men på grunn av liten kapasitet så handler det mer om kunsthåndverkproduksjon. Søstrene lager gipsmodeller og støper vaser, kopper og fat i formene.
Bedriftsnavnet har sin opprinnelse i at produktene med vilje er litt krumme og skakke, og derfor særegne.

– Vi har som ambisjon å skape arbeidsplasser for oss selv og andre og å lage produkter med mening. Vi ønsker å gå videre på forskningsfronten og søke om midler til et prosjekt sammen med SINTEF. Vi må bare finne tid til å gjøre dette, sier en travel Sidsel Hemma i telefonen.

Innlegget «Styggpent» porselen fikk drahjelp dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker