Til hovedinnhold

Varslingssystemet er bygget på målinger fra sensorer som kan overvåke personens aktivitetsnivå, om han eller hun sitter i ro - eller i verste fall ligger nede. Systemet kombinerer data fra bevegelsessensorer som akselerometer og gyroskop med målinger av hjerterate og hudtemperatur. Sammen varsler de røykdykkernes nivå av varmestress – og om de er utsatt for fare eller ikke.

Metoden ga SINTEF-forskerne bak oppfennelsen den internasjonale prisen pHealth Innovation Award i 2010.

Oppløftende tester
Nylig ble metoden testet på et øvingsfelt for røykdykkere på Rygge flyplass av en gruppe brannmenn. Målet var å validere om varslingssystemet, som baserer seg på data fra ett sensorsystem (ESUMS) som er utformet som et belte som festes tett på brystet til personene, fungerer i praksis.

–Sensorsystemet er opprinnelig finansiert med amerikanske midler for bruk i medisinsk rehabilitering, men systemet kan også brukes i andre anvendelser. Og resultatene har så langt vært oppløftende, forteller prosjektleder og seniorforsker Trine Seeberg i SINTEF.

–Utstyret vi brukte fungerte feilfritt og metoden avdekket de risikosituasjonene som ble simulert. Så forsøkene våre viste at metoden kan være nyttig for å avdekke om en røykdykker er i fare eller ikke, sier Seeberg.
Også ansvarlig for røykdykkerne som deltok i forsøket, brannmester Bjørn Ove Pedersen, omtaler satsingen som svært spennende.

Men metoden er imidlertid ikke ferdigutviklet: Ifølge forskeren gjenstår det mye "fin-tuning" før den kan brukes i praksis. For eksempel må det kjøres flere tester i realistiske situasjoner og sensorplattformen bør integreres i røykdykkerens eksisterende sikkerhetsutstyr, som for eksempel et display i hjelmen.

Mange brikker små...
Forskeren forklarer at kjernen i systemet er bygget på algoritmer (en slags tabell) som beskriver hvordan kroppen har det under ulike påkjenninger i varme; og består av fysiologiske data og aktivitetsdata. Disse har blitt til i dialog med brannmenn og gjennom tester i SINTEFs fysologi-laboratorium, hvor aktivitetsdata, hjerteraten og hudtemperaturen til personer i aktivitet har blitt målt og registrert.

–Dette er viktige data fordi en røykdykker utsettes for store belastninger. De opererer ofte i svært høye temperaturer, bruker isolerende klær og må i tillegg bære med seg utstyr som veier mellom femten og tjue kilo. I praksis er det en fysisk krevende oppgave bare å oppholde seg i et varmt rom med en slik bekledning og oppakning på ryggen, forklarer seniorforsker Trine Seeberg.
–Utfordringene har blant annet vært å identifisere mulige risikosituasjoner, og hindre at  den gir falske alarmer. Samtidig må den gi et riktig risikobilde for ulike personer.

Mobil plattform
Sensorsystemet kommuniserer i dag med omverdenene via andregenerasjons bluetooth; som finnes i de fleste smarttelefoner. Systemet i seg selv har ikke så lang rekkevidde, derfor er sensorene koblet opp mot en mobiltelefon røykdykkerne har i nærheten. Denne sender igjen informasjon i form av en "faregrensekarakter" mellom en og ti til den eller de som overvåker operasjonen på utsida av ulykkesstedet.

–Dersom verdiene ligger på over åtte, er røykdykkeren utsatt for ett høyt stress nivå og bør avslutte operasjonen. Tallet to vil imidlertid karakterisere at personen er i god fysisk tilstand og har et aktivitetsnivå som ikke er helseskadelig, forklarer forskeren.

Kan videreutvikles
Forskerne tror at en videreutvikling av denne typen teknologi kan være anvendelig i andre sammenhenger:

–Det er mange yrkesgrupper som daglig er utsatt for krevende omgivelser og kunne hatt god nytte av varslingssystemer som bygger på sensorer som våker over dem. For eksempel er oljearbeidere som jobber i kaldt klima og er utsatt for snø og is en annen gruppe vi jobber mot, sier Trine Seeberg.

Christina Benjaminsen