Til hovedinnhold

Stenger lakselusa ute

Stenger lakselusa ute

Publisert 25. februar 2014
Som svar på luse-problemene i laksenæringa, vil smolt fra norsk settefisk-produsent få lukkede merder som "startbolig".
Main intro image
Modellforsøk i slepetank inngår i utviklingsarbeidet som ligger bak den lukkede merden. Her utført med bistand fra Jud DeCew, University of New Hampshire Durham i USA. Foto: Pål Lader, SINTEF Fiskeri og havbruk

Sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk og en rekke norske utstyrsleverandører har tre søsterselskap på Nordmøre utviklet en ny og annerledes lukket merd. Trioen er nå i ferd med å sjøsette en prototyp av merden i skjærgården ved øya Smøla. I mai fylles merden med 200 000 unglaks fra settefisk-karene til prosjektets eier, Smøla Klekkeri og settefiskanlegg.

Denne lukkede merden vil huse stor settefisk på Smøla. Når driften starter, skal Veterinærinstituttet måle om lakselus og sykdomsframkallende mikrober vil klare å ta seg inn. Inntaksvannet hentes på  12 meters dyp under uttesting av pilotanlegget. Dette gjør at eierne håper å spare fisken i merden for sykdom og luse-angrep. Illustrasjon: Zsolt Volent, SINTEF Fiskeri og havbruk

Denne lukkede merden vil huse stor settefisk på Smøla. Når driften starter, skal Veterinærinstituttet måle om lakselus og sykdomsframkallende mikrober vil klare å ta seg inn. Inntaksvannet hentes på
12 meters dyp under uttesting av pilotanlegget. Dette gjør at eierne håper å spare fisken i merden for sykdom og luse-angrep. Illustrasjon: Zsolt Volent, SINTEF Fiskeri og havbruk

Klikk for å åpne

“Laksebarn” – smolt – blir vanligvis satt rett i tradisjonelle not-baserte merder når de er rundt 100 gram store. De 200 000 settefiskene fra Smøla-bedriften, derimot, skal tilbringe hele ungdomstida i skjermede omgivelser i den lukkede merden. Fisken vil bli solgt til matfiskprodusentene først når den har passert 300 gram, eller alt etter hva kundene ønsker.

Prosjektleder Svein Martinsen på Smøla har tro på at dette er en produksjonsstrategi som vil gi laksenæringa økt bærekraft og produktivitetsforbedringer – på en gang:

Skjermer ungfisken

– Ved å lukke merdene håper vi å få skjermet smolten mot lakselus og sykdomssmitte.  Det er i de første ukene i sjøen at svinnet er høyest. Vi tror et lukket sjøanlegg vil bidra til å redusere dette.  Vi har også en hypotese om at stor settefisk er mer robust og bedre egnet for livet i de store matfiskanleggene enn småfisk, sier prosjektlederen – og legger til:

– Nettopp fordi fisken vår vil være stor når den leveres, får den kortere oppholdstid i matfiskanleggene enn det som er vanlig. Dette kan gi redusert rømmingsrisiko, noe som vil være en betydelig miljøgevinst. Kortere oppholdstid innebærer også at den vil trenge færre runder med luse-behandling ved eventuelle luse-angrep mot matfisk-merdene. Og det er viktig, fordi avlusing av ei oppdrettsmerd er kostbart, kan gi økt risiko for rømming og er en fysisk belastning for fisken. Tapt tilvekst i forbindelse med fôringsstans før behandling er også en kostnadsfaktor av betydning.

Økt produktivitet

Lukket dobbelt-merd

  • Oppvekstvilkårene i anlegget, som fisketetthet og vanngjennomstrømning, er basert på resultater fra forskningssamarbeid aktørene på Smøla har med NOFIMA, andre FoU- institusjoner og industribedrifter.
  • SINTEF har blant annet bidratt med matematisk modellering av strømningsbildet i merden, for å sikre at vann- og oksygentilførsel samt systemets selvrensningsevne blir god.
  • Når driften starter, skal Veterinærinstituttet forske på hva miljøet den lukkete merden betyr for fiskens helse, med fokus på lus, bakterier og virus.
  • Oppdrettsselskapene på Smøla har lagt ut og instrumentert et 2,7 km langt transportrør for fisk fra settefiskanlegget, fordi brønnbåtene er for store til å gå inn i skjærgården. Med et slikt rør kan fisken leveres direkte opp i et lukket anlegg. Da er produksjonssyklusen nesten helt lukket.
Ifølge Martinsen kan den nye strategien for utsett av settefisk i tillegg gi matfiskanleggene økt produksjon per investert krone.

Han forklarer at de fleste settefiskleverandørene produserer to store fiskegrupper i året – og at smolten leveres når den er 100 gram, fordi de de fleste produsentene ikke har plass til å ha dem lengre på land.

– Vi, derimot, får stor fleksibilitet i utsett-strategien vår, takket være den lukkede teknologien, og kan derfor levere ulike størrelser over store deler av året. Matfiskanleggene på sin side, har ei grense for hvor mye biomasse de kan ha på et anlegg. Når det blir mulig å sette ut stor settefisk ofte, blir produksjonstida fram til slakt kortere. Dette kan øke lakseproduksjonen for hver lokalitet, sier han.

Tror på samlet pluss

Svein Martinsen legger ikke skjul på at investeringskostnadene per volumenhet er langt høyere for lukket anleggsteknologi enn for tradisjonelle not-baserte merder.

– Derfor vil matfiskoppdrett i slike systemer ha en høyere produksjonskostnad. For settefiskprodusentene derimot, kan det være mulig å øke verdien av en smolt, med egenskaper som lavere svinn og høyere tilvekst. Dette gjenstår å dokumentere. Men vi tror regnestykket vil gå i pluss når vi ser på hvilke samlede fordeler stor settefisk vil ha i matfiskfasen, sier han.

Sentrale aktører i merdprosjektet på Smøla. Svein Martinsen (til høyre) leder forskningsbedriften Nekton, mens Rune Iversen er daglig leder i Nekton Havbruk, matfiskselskapet som får ansvaret for produksjonen i den lukkede merden. Foto: Karl Ove Eines

Sentrale aktører i merdprosjektet på Smøla. Svein Martinsen (til høyre) leder forskningsbedriften Nekton, mens Rune Iversen er daglig leder i Nekton Havbruk, matfiskselskapet som får ansvaret for produksjonen i den lukkede merden. Foto: Karl Ove Eines

Klikk for å åpne

Matfisk neste?

Martinsen mener det er på tide å starte opp forskning for å klarlegge om lukkede anlegg kan brukes også til matfisk-produksjon.

– Tradisjonelt har lakseindustrien vært lunken til slike anlegg, primært fordi de gir økte produksjonskostnader, noe som igjen svekker konkurranseevnen. Men når næringa stadig får færre våpen i kampen mot lakselusa, bør det være i alles interesse å finne ut om det er teknisk, biologisk og økonomisk mulig å bruke lukkede merder til å produsere også slakteklar laks.

– Jeg har ingen tro på at all produksjon vil foregå lukket i framtida. Men det bør være mulig å ha flere produksjonsstrategier samtidig, for å redusere miljøbelastningen. Lukkede anlegg kan for eksempel være en løsning i fjordsystemer som i dag har problemer med store lusepåslag på både villaks og oppdrettslaks, sier han.

Dobbelt merd

Deltakere

  • Den lukkede merden som tas i bruk på Smøla i april, er resultatet av et utviklingsprosjekt som er støttet av Regionalt Forskningsfond Midt Norge. Smøla Klekkeri og settefiskanlegg er prosjekteier.
  • Øvrige deltakere er: Nekton Havbruk, Nekton, SINTEF Fiskeri og havbruk, NOFIMA, Botngaard, Aqualine, Xylem, Egersund Net, Yara Praxair, Lingalaks, Osland Havbruk, Freshwater Institute (USA) og The United States Naval Academy. Aquastructures er rådgiver og observatør.
Den nye merden som tas i bruk på Smøla, er en dobbelt-konstruksjon, der en mindre merd er montert inne i en større. Den indre merden er en lukket pose av duk. Den ytre er en regulær merd med not. Den skal fungere som en ekstra-sikring mot rømming.

SINTEF-forsker Zsolt Volent har ledet arbeidet med å utvikle merden. Sammen med kolleger har han testet merdløsningen i modellskala i slepetanker. I tillegg har han utført omfattende beregninger knyttet til løsningen.

– Alle som har prøvd å dra en plastpose etter seg i sjøen, vet at lukkede konstruksjoner utsettes for store krefter i vann. Men på bakgrunn av testene og beregningene vi har gjort, er jeg trygg på at merden vil tåle miljøbelastningene den blir utsatt for på den valgte lokaliteten, sier Zsolt.

 

Slam blir energi

  • Parallelt med merdprosjektet har oppdretts-konsernet på Smøla ledet prosjekteringen av et forsøksanlegg som skal utnytte ressursene i restprodukter fra landbasert produksjon av fisk.
  • Slam skal samles opp både fra settefisk-karene på land og fra den lukkede merden.  I løpet av året vil aktørene på Smøla lage både biogass og kompost av slammet på forsøksbasis.
  • De er også opptatt av næringssaltene som havbruksnæringa slipper ut, det vil si nitrogen og fosfor som kan bli gjødning for grønnsaker i drivhus eller en ressurs for taredyrking.
  • Sammen med SINTEF har konsernet modellert hvor stort tareanlegg som trenges for å ta opp alt av næringssalter fra anlegget. – Når vi er i mål, er vi kanskje ikke så langt unna en nullutslipps-fisk, sier Svein Martinsen, daglig leder i Nekton AS.

 

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker