Til hovedinnhold

Stenger inn laksen for å stanse lakselusa

Stenger inn laksen for å stanse lakselusa

Publisert 1. juni 2016
Miljøutfordringene i oppdrettsnæringa er en viktig pådriver for utviklingen av "tette" laksemerder. Lab-tester har nå bragt lukkede anlegg i sjøen et skritt nærmere det muliges verden.
MARINTEK bygger her en modell av en lukket fiskemerd. Denne ble testet i havlaboratoriet på oppdrag for Marine Harvest. Foto: MARINTEK
MARINTEK bygger her en modell av en lukket fiskemerd. Denne ble testet i havlaboratoriet på oppdrag for Marine Harvest. Foto: MARINTEK

LUKKET LAKSEMERD: Mange i næringen ønsker å ta i bruk lukkede merder, noe Fiskeridirektoratet synes er positivt.

Fredrik Brun og Kristen Sæther i gang med å lage en lukket laksemerd. Foto: Pål Leraand

Fredrik Brun og Kristen Sæther i gang med å lage en lukket laksemerd. Foto: Pål Leraand

Lukkede merdanlegg er vesensforskjellige fra de tradisjonelle notbaserte anleggene. Det store lukkede vannvolumet kan settes i bevegelse når merden beveger seg, eller når merdens vegger deformeres. Per i dag eksisterer det ikke numeriske verktøy som predikerer de innvendige bølgene og deres kobling med deformasjon av merdveggene tilstrekkelig bra.

Nylig testet Marine Harvest ut et lukket merdanlegg i Norges største laboratoriebasseng, ved SINTEF-instituttet MARINTEK. Ifølge forskningsleder Vegard Øgård Aksnes ved MARINTEK har modellforsøkene vært et viktig bidrag til økt forståelse av de fysiske prosessene, samt for å kvantifisere størrelse og forekomst av innvendige bølger.

– Forsøkene er et viktig skritt på veien mot det kunnskapsunderlaget som trengs for å konstruere og dimensjonere trygge lukkede anlegg for bruk i sjøen, sier Aksnes.

Velkjent fenomen fra LNG-skip

De innvendig bølgene som oppstår kalles ofte sloshing, og er et velkjent fenomen fra blant annet tanker i skip som frakter flytende nedkjølt naturgass (LNG). Slike innvendige bølger vil bidra til bølgekreftene som virker på konstruksjonen.

– Det skjer veldig mye i forhold til nye konsepter i oppdrettsnæringen for tiden, spesielt med tanke på de nye utviklingskonsesjonene. For å få ned risikoen i produktutvikling, er det viktig å gjennomføre modellforsøk i bassenget. Dette for å øke forståelsen for hvordan konseptene oppfører seg i bølger og strøm, sier Aksnes.

– Hvor bør slike anlegg plasseres?

Denne type konsept er i utgangspunktet tenkt for skjermede lokaliteter. De egner seg foreløpig ikke for eksponerte lokaliteter, fordi der blir bølgene rett og slett for store.

Saken fortsetter under filmen.

Lovende med tanke på lus

Fiskeridirektoratet var til stede under modellforsøkene for å lære mer om lukkede merdsystem. Dette er en forholdsvis ny type konstruksjon, som man har begrenset operasjonell erfaring med.

– Det er mange som ønsker å ta i bruk lukkede merder. De er lovende med tanke på lusebekjempelse og oppsamling av avfall. Vi synes det er utrolig positivt at næringen bruker modellforsøk for å få verifisert design, sier Erlend Hopsdal Skjetne, rådgiver i Fiskeridirektoratet.

– Denne forskningen vil komme alle i bransjen til gode, understreker han.

Ønsker å lære mer

Færøyske Ragnar Joensen, Group Manager Technology i Marine Harvest, opplyser at selskapet ønsker å teste ut ulike typer flytende lukkede systemer.

– Det overordnete målet er å øke produksjonen av oppdrettslaks i Norge. Vi ser lukkede systemer som et verktøy som kan hjelpe oss med dette. Men vi er fortsatt i en tidlig fase, påpeker han.

Joensen forklarer at selskapet ønsker mer erfaring gjennom testing av teknologien, mer viten om biologisk produksjon i disse systemene og ikke minst mer kunnskap om lønnsomheten i slike anlegg.

– Tanken er at fisk i lukkede anlegg i mindre grad blir utsatt for fiskehelseutfordringer i forhold til i åpne anlegg. Samtidig er det dyrere å bygge lukkede anlegg enn åpne systemer, så vi må lære mer for å se hvordan dette verktøyet best kan hjelpe oss å nå målet om bærekraftig vekst, sier Joensen.