Til hovedinnhold

Konferansen ble arrangert av SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Nordisk ministerråd og hadde fokus på sporing av miljømerkede sjømatprodukter.

Representanter fra en av verdens største supermarkedkjeder, Royal Ahold, og et av verdens største kjemikalie og råvare selskap, BASF, ga deltakerne et bilde av dimensjonene for initiativet og arbeid som pågår for å oppnå en renere og mer bærekraftig produksjon.

For eksempel pekte BASF på at vi i 2050 behøver å produsere 70 % mer mat enn det vi gjør i dag. Begge selskapene pekte på tillit, transparens og sporbarhet som nøkkelfaktorer for å nå dette målet og fremdeles ta vare på miljøet.


Mål om felles løsning
Matsikkerhet har i mange år vært en drivkraft bak sporbarhet, nå ser man i økt grad at sporbarhet også er en nøkkelfaktor for å sikre tillit til miljømerkede produkter.

Forbrukere og supermarkedkjeder krever at miljømerkene kan  dokumentere på en transparent og effektiv måte at produktene har de miljømessige egenskapene de påberoper seg. Både myndigheter og markedet peker på miljømerking som en effektiv mekanisme for å dreie sjømatindustrien mot en mer bærekraftig produksjon. 

–Denne mekanismen baserer seg på at forbrukerne gjør bevisste valg på bakgrunn av den informasjonen merket gir dem. Men om vi skal være sikre på at vi får en reell miljøeffekt må forbrukerne ha tillit til merkene, vi må være sikre på at det kun er de beste produktene som får et merke.

For å sikre denne tilliten må man raskt og effektivt dokumentere hvor fisken kommer fra og hvorfor dette fisket er bærekraftig, forteller forsker Erik Skontorp Hognes fra SINTEF Fiskeri og havbruk.

Sporing ga eventyrlig vekst i salget
På produsentsiden er utfordringen å få alle ledd i verdikjeden til å enes om et felles system eller standard for sporing slik at en råvare kan identifiseres ved hjelp av det samme merket gjennom hele produksjonsprosessen.

Niclas Hild fra svenske ROI4U, ledet i fjor et pilotprosjekt hvor man sporet fisk fra fiskebåter i Simrishamn, hele veien gjennom forsyningskjeden til en fiskebutikk i Gøteborg. Bruk av RFID-merking gjorde det mulig å gi kundene nøyaktig informasjon om hvor fisken som lå i disken kom fra.

–Butikkeieren skrev ut et kart fra en nettside hvor alle data var samlet slik at han enkelt fikk illustrert hvor og når fisken ble fanget og hvordan den kom til butikken. På få dager økte han omsetningen fra 2 kilo til 50 kilo dagen, forteller Hild.

Erfaringer gir grunnlag for løsninger
Under konferansen ble det gjennomført flere praktiske tester for å se om det er slik at en forbruker for eksempel kan kjøpe en pakke fiskepinner som er merket med et miljømerke, og enkelt finne ut hvilken båt som fisket fisken og på hvilken dag den ble levert til foredling.

Testene viste at produsentene som sier de kan oppgi denne informasjonen i all hovedsak har én person som kan svare på slike spørsmål og at denne personen ofte er vanskelig å få tak i.

Man skal altså både være en ivrig og tålmodig forbruker for å komme til bunns i de spørsmålene produsentene selv reklamerer for å kunne svare på. Deltakerne på konferansen opplevde at erfaringen fra testen ga gode diskusjoner og et grunnlag for å få til løsninger i fellesskap framover.

Forskingssjef Jostein Storøy i SINTEF Fiskeri og havbruk er opprømt etter en vellykket samling.

–Det er utrolig spennende at vi klarer å samle både forskere og produsenter til en slik test for å se hvilke praktiske problemer vi skal få løst i framtida. Hvis vi er enige om målet er det lettere å komme fram til gode løsninger tidlig, til det beste for både miljøet og forbrukerne.