Til hovedinnhold

Solveig og Anders fikk «nytt» hus fra 60-tallet

Solveig og Anders fikk «nytt» hus fra 60-tallet

Publisert 15. juni 2016

Taket eller kjøkkenet? Eller er badet viktigst? Mange huseiere føler seg usikre når de skal pusse opp. Forskningsprosjektet SEOPP viser med to demonstrasjonshus hvordan du best renoverer boligen din.

Innlegget Solveig og Anders fikk «nytt» hus fra 60-tallet dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Solveig og Anders Egeland var rådville når de skulle starte med rehabiliteringen av sekstitallshuset de hadde kjøpt. Nå har de fått forskerhjelp og har halvert energiforbruket til oppvarming, blant annet. Foto: Lisbeth Jære.

Bak et stillas som dekker ytterveggene til et brunt trehus på Årvoll i Oslo skjer det et stort forvandlingsprosjekt. Det som opprinnelig er et hus fra sekstitallet med iskald kjeller, upraktisk kryploft, trekkfulle vinduer og teppebelagt trapp, er i ferd med å renoveres til å bli en enebolig i flunkende moderne standard.

Fakta om SEOPP:

SEOPP (Systematisk EnergiOPPgradering av småhus) er et innovasjonsprosjekt ledet av SINTEF Byggforsk med støtte fra Norges forskningsråd.

Hovedmålet med SEOPP er å utvikle metoder og løsninger for en oppgradering av småhus bygget mellom 1960 til 1990 til lavenergi- og passivhus. Det skal også analyseres hvordan boligene på et senere tidspunkt kan oppgraderes til nullenergi-nivå. SEOPP er også støttet med kompetansetilskudd fra Husbanken.

Prosjektet eies av Mestergruppen Bolig AS, avdeling Mesterhus. Andre prosjektpartnere er Husbanken, Hunton, NorDan, Isola, Glava, Ratio arkitekter, BoligEnøk, Enova, Byggma og Flexit.

Her finner du prosjektets webside: http://seopp.net/

– Vi skjønte vi måtte gjøre noe da vi kjøpe huset i 2012, men vi fant ingen til å spørre om råd og hjelp. Den yngste gutten vår fikk astmaproblemer. Noe var galt med huset, sier Solveig Engeland.

500 søkere til SEOPP

Mange ubesvarte spørsmål og dårlig erfaring med håndverkere førte til at Solveig og mannen Anders Engeland i 2014 søkte om at huset deres fra 1965 skulle bli et demonstrasjonsbygg i prosjektet SEOPP (Systematisk EnergiOPPgradering av småhus), ledet av SINTEF Byggforsk.

I dag er energiforbruket til oppvarming halvert, og standarden topp moderne. Familien var nemlig heldige og ble tatt ut som ett av to prosjekter blant 500 søkere. Det andre demonstrasjonshuset er i Bergen.

Den store interessen bekreftet inntrykket vi hadde om at folk vet ikke hva de skal prioritere når de skal renovere husene sine eller hvem de bør kontakte, sier forsker og prosjektleder Anne Gunnarshaug Lien fra SINTEF Byggforsk.

Hovedmålet med SEOPP er å utvikle metoder og løsninger for en oppgradering av småhus bygget mellom 1960 til 1990 til lavenergihus.

– SEOPP handler om hvordan du best kan oppgradere huset ditt til at det får like god standard som et nytt hus, både når det gjelder komfort, inneklima og energieffektivisering, sier forskeren.

 Fra gammeldags til moderne: Snart er dette huset ferdig rehabilitert, og skal ha samme standard som et nytt hus både når det gjelder komfort, inneklima og energiforbruk. Foto: Lisbeth Jære.

Fra gammeldags til moderne: Snart er dette huset ferdig rehabilitert, og skal ha samme standard som et nytt hus både når det gjelder komfort, inneklima og energiforbruk. Foto: Lisbeth Jære.

Det indre liv

Det er et kjent problem at mange legger for mye vekt på det ytre og fasaden, og mindre det indre liv. Men når det gjelder oppussing av eneboliger så er problemet helt motsatt. Folk kaster seg i god tro over kjøkken og bad i tråd med dagens trend og oppussingsprogrammer på TV, og glemmer selve huskroppen.

– Vi ser at det ofte er slik at folk kaster ut kjøkkenet og får et flunkende nytt, men glemmer det ytre, bekrefter Lien.

–Vi gikk i den typiske fella, begynte med kjøkkenet og to bad. Men håndverkerne gjorde en dårlig jobb, og badet måtte pusses opp to ganger uten at det ble bra, forteller Solveig.

Stort potensial for energireduksjon

Mellom 1960 og 1990 ble det bygd hele 700 000 eneboliger i Norge. Det er et mål om at energibruken i bygningsmassen skal halveres innen 2040. I 2009 sto eneboliger for 76 prosent av energiforbruket i boliger, og de har derfor et stort potensial for energisparing. Energiforbruket til oppvarming av huset på Årvoll blir halvert. Hele huset er etterisolert, og et nytt isolasjonssystem fra Glava demonstreres.

Lite ambisiøs oppgradering i dag

Forskerne påpeker at oppgraderingen av småhus i dag er lite ambisiøs og systematisk. Prosjektet vil finne ut hva som er driverne og barrierene her. Lien forteller at de ser flere utfordringer. Omfattende rehabilitering koster ganske mye, derfor er det viktig å finne frem til enda mer rasjonelle løsninger.

– Rehabiliteringen utføres gjerne av små firma med liten kompetanse på effektive løsninger som kan løfte huset til dagens standard uten særlig merkostnad. Det er når en bygningsdel er moden for utskifting at det lønner seg å gjøre ting skikkelig, sier Lien.

Stort marked rehabilitering

SEOPP viser hvordan små aktører i markedet kan gå sammen for å tilby en ambisiøs rehabilitering av småhus. Et viktig mål for prosjektet er kunnskapsspredning.

–Alle resultater fra SEOPP blir lagt ut tilgjengelig for hele byggenæringen. Slike demonstrasjonshus og prosjekter er nyttig for næringen, markedet for rehabilitering er stort, sier Elisabeth Bjaanes fra Mesterhus, som er partner i prosjektet.

– Å bruke 2,5 millioner på oppgradering er kanskje noe en bare har mulighet til i store byer med høye og stigende priser. Derfor er det viktig at en får tydelig fram hvordan dette kan gjøres i sekvenser over tid, legger hun til. Har en begrenset med midler til rehabilitering er det grunnleggende viktig å få kompetente råd om hvilke tiltak som bør gjøres først.

Mangler kunnskap

Bjaanes er fullt klar over mange huseieres manglende tillit til næringen.

– Bransjen trenger mer kunnskap for å kunne gi gode og helhetlige råd om renovering. Men også huseierne trenger med kunnskap. Økt kunnskapsnivå også hos huseierne vil gjøre det lettere å akseptere at ønsket om nytt kjøkken kanskje bør vike for behovet for å etterisolere taket. Lien og de andre forskerne i SEOPP har kommet fram til at mangelen på kunnskap og informasjon kanskje er den største barrieren for at oppgradering av småhus til lavenergihus foreløpig ikke skjer i stor skala.

Et livsprosjekt

– Når en bestiller noe, så får en jo det en har bestilt, men ikke råd om det egentlig var så lurt å bestille det en bestilte, sier Anders underfundig. Han og kona viser fram det de kaller sitt livsprosjekt. De forteller at det har føltes som om huset bare har hatt en og halv etasje på grunn av en iskald og rå kjeller, og lavt under taket i andreetasjen. Men oppussing av kjelleren og fjerning av deler av kryploftet får de nå utnyttet plassen. Bruttoarealet er utvidet fra 168 til 206 kvadratmeter. Taket over den nye stuedelen blir gulv for takaltan utenfor foreldresoverommet i andre etasje. Vi går ut på den innovative takaltanen som tilfører luft, lys og ikke minst flott utsikt over byen og Oslofjorden. I kjelleren blir det en flunkende ny utleiedel. De har brukt rundt 2,7 millioner i oppgraderingen, og leieinntekter er god hjelp til betjening av lån.

– Det er jungel av tilbydere, men mangel på veiledning og råd, og forslag til helhetlige løsninger slik vi får gjennom SEOPP.

– Et bedre samarbeid mellom Enova som tilbyr støtte til energieffektivisering og byggebransjen kunne og vært bra, sier Anders Engeland, som råder huseiere til å ikke velge enklest og billigst løsning, men tenke langsiktig.

Innlegget Solveig og Anders fikk «nytt» hus fra 60-tallet dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker