Til hovedinnhold

Snill mot sild

Snill mot sild

Publisert 19. desember 2011

I tre år har bedriften MMC-Tendos samarbeidet med SINTEF om et forbedret pumpesystem for ombordlasting av sild og makrell fra ringnot. Resultatet er en ringnotsnurper som suger sild og makrell skånsomt ombord.

Fisken hentes opp fra sjøen og går via silkasse til tanken i et lukket system. Ill.: MMC-Tendos

I dag skjer dette vanligvis ved hjelp av skovlpumper som suger og trykker fisken om bord gjennom en pumpeslange. Fisken går opp i en silkasse der pumpevann og fisk skilles, og vannet renner ut gjennom en rist mens fisken går ned i en lagringstank.

 Undertrykk
– Det nye nå er at vi erstatter skovlpumpen gjennom å laste fisken ved hjelp av undertrykk, forteller Ida Aursand ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

I det nye systemet skapes et undertrykk i lagringstanken og fisken fraktes gjennom et lukket system helt fra den hentes opp fra sjøen, via silkasse og ned i tank. Dermed kan fisken suges opp fra nota og til tanken.

Bedrer kvaliteten
Det nye utstyret innebærer at fisken får en mer skånsom behandling og unngår slag fra skovler i pumpa. I det nye systemet fraktes fisken til RSW-tankene (Refrigerated Sea Water) med forhåndskjølt vann. Tankene har en form som optimaliserer den kalde vannstrømmen gjennom fisken, og som gir god fordeling av det kalde vannet. Man forventer at den skånsomme behandlingen, i lag med den optimale kjølingen, vil høyne kvaliteten på fisken betraktelig.

Den nye ringnotsnurperen Christina E, bygd av rederiet Ervik & Sævik, har fått installert det nye pumpeutstyret. Båten var ferdig i vår, og har startet sin første sesong nå.

– Vi har nettopp kommet på land etter tokt der vi har evaluert systemet, forteller Ida G. Aursand – og det ser veldig bra ut.

MMC-Tendos har lagt mye egeninnsats i konseptet som har vært kjørt som et Skattefunn- prosjekt der også Innovasjon Norge har deltatt. Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierer deler av prosjektet. SINTEF har deltatt på flere forskningstokt og FoU-kvoter har vært avgjørende for å få til dette utviklingsarbeidet.

Kontakt