Til hovedinnhold

Slik skal «eldrebølgen» offshore ivaretas

Slik skal «eldrebølgen» offshore ivaretas

Publisert 24. november 2015

Tusenvis av gamle oljebrønner offshore må plugges for å unngå lekkasjer. Regningen kan bli på flere hundre milliarder, og størsteparten vil gå til deg og meg. Forskere foreslår nå løsning som kan lette Statens hodepine.

Innlegget Slik skal «eldrebølgen» offshore ivaretas dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Er det mulig å planlegge alle brønner i et område samtidig med én borerigg? Spørsmål som dette skal det nye prosjektet besvare for å få ned kostnadene på brønnplugging. Foto: Statoil.

– For det første må vi få en oversikt over brønner, tilstander, modenhet og kostnad på teknologi, sier Kjetil Midthun på SINTEF.

– Så skal vi lage en database og dernest et planleggingsverktøy for å få ned kostnadene. Det er stor interesse fra industri og konsulentselskaper, og vi har 19 interessenter med oss i prosjektet. Dette er en kostnad Norge er nødt til å ta og timingen er god for å gå i gang med forberedelsene.

FAKTA:

  1. Prosjektet ECOPA (Economic analysis of coordinated plug and abandonment operations) skal gå fra 2015 til 2018.
  2. Deltakere er SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Petroleum, NTNU Industriell Økonomi og Teknologiledelse, samt 19 interessenter
  3. Prosjektet er todelt: 1)Innhenting av data og opprettelse av database. 2)Lage et planleggingsverktøy for å få ned kostnadene
  4. Prosjektet er fullfinansiert med 8 millioner av Norges forskningsråd gjennom Petrosam2 og Petromaks2.

Framtidige problembarn

På norsk sokkel står det tusenvis av oljebrønner. De kan sammenlignes menneskeskapte «sugerør» av sement og stål som strekker seg kilometervis ned i jorden. De fleste av brønnene er fremdeles i produksjon, men når de forlates må de plugges for å sikre at det ikke blir lekkasjer og miljøskader.

På samme vis som staten tar 78 prosent av oljeinntektene, må de også ta like stor andel av kostnadene til f.eks. leting og plugging av brønner .Det betyr at staten, eller med andre ord- det norske folk – vil måtte ta det meste av pluggekostnadene som er estimert til 900 milliarder.

Både oljeselskaper og forskere har engasjert seg i hvordan man kan få ned de enorme kostnadene, og nå settes altså prosjektet ECOPA i gang.

Fullfinansiert med 8 millioner fra Norges forskningsråd skal økonomisk analyse kombineres med teknologisk forståelse, og man skal forhåpentligvis få svar på spørsmål som: Er det mulig å få ned kostnadene? Kan selve pluggeprosessen forenkles og forbedres? Kan pluggingen utføres fra fartøyer i stedet for borerigger? Hva kreves av ny teknologi?

Informasjon og oversikt

– Alle vet at dette er et veldig kostbart og umodent område, sier Kjetil Midthun.

– Informasjonsgrunnlaget er begrenset. Det finnes lite detaljert informasjon om brønnplugging – som hvordan og når pluggingen ble gjennomført. Vi vet heller ikke om utstyr på havbunnen er fjernet eller ikke, når produktive brønner skal plugges eller hva den totale prisen på brønnplugging blir. Av den grunn er det viktig å skaffe oss så god oversikt som mulig før vi går videre.

Flere operatørselskaper og institusjoner er med som rådgivende parter i prosjektet. Det tverrfaglige teamet av samfunns- og petroleumsforskere fra SINTEF og NTNU ønsker et tett samarbeid med både industri og myndigheter. Årsaken er at de sitter på viktige informasjonskilder, og at de deler forskernes behov for en bedre oversikt over utfordringene.

En skjematisk illustrasjon av hvordan permanent brønnplugging (P&A) foregår. Det settes plugger på utvalgte steder i brønnen, og det fylles slam mellom dem. Mange av rørene som opprinnelig ble satt i brønnen må også trekkes opp, og toppen av brønnen må fjernes helt. Figur: SINTEF

En skjematisk illustrasjon av hvordan permanent brønnplugging (P&A) foregår. Det settes plugger på utvalgte steder i brønnen, og det fylles slam mellom dem. Mange av rørene som opprinnelig ble satt i brønnen må også trekkes opp, og toppen av brønnen må fjernes helt. Figur: SINTEF

Vi skal også gå gjennom lover, regler og standarder: Et eksempel er at en trygg brønnplugg på norsk sokkel typisk må være 100 meter, mens tallet er typisk 100 fot (ca. 30 meter) på engelsk del av sokkelen. Slike forskjeller gir ulike pluggekostnader, og det vil være interessant å undersøke hva det betyr for skattebetalerne i kroner og øre.

Selve pluggingen

Med en god oversikt og informasjonsbakgrunn, kan prosjektdeltakerne så gå i gang med selve planleggingsverktøyet for å finne flaskehalser i prosessen. Hvor er det ting må forbedres? Hvilken pluggeteknologi vil gi størst besparelser?
– Kanskje skal det tenkes annerledes enn det gjøres i dag. Det kan ligge muligheter for innsparing om kampanjer planlegges bedre, om det samarbeides mellom lisenser, og om knappe og kostbare ressurser utnyttes bedre. Vi vil bruke planleggingsverktøyet til å tallfeste mulige gevinster som kan oppnås gjennom økt samarbeid og pluggekampanjer, sier Midthun.

Hva innebærer egentlig plugging?

–  Plugging er å fylle igjen brønnen med et tetningsmateriale på noen utvalgte steder. Utfordringen er å sørge for at det blir tett. I mange tilfeller må man fjerne mye av opprinnelig stål og sement i brønnen for å klare å tette godt nok.

Og hvordan utføres denne jobben?

– Det skjer gjerne ved å bruke store borerigger som koster flere millioner hver dag. Av denne grunn vil vi undersøke om man kan planlegge alle brønner i et område samtidig med én rigg, eller om man kan flytte oppgaver fra rigg til lettere båtlignende fartøy som er billigere i drift. Det kan muligens redusere kostnadene betraktelig, sier Midthun. – Nå ser vi bare fram til å komme i gang for alvor. I nasjonal skal er dette ikke gjort andre steder i verden, og kan gi konkurransefortrinn for norske bedrifter internasjonalt.

I 2017 skal databasen stå ferdig. I 2018 kommer rapporten som skal inneholde all informasjon – pluss ferdig modell for å analysere enkle operasjoner.

 

Innlegget Slik skal «eldrebølgen» offshore ivaretas dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Forskningsleder