Til hovedinnhold
Norsk English

Slik sikrer du boligen mot radongass

Alternative plasseringer av radonmembran i gulvkonstruksjon. Plasseringen bestemmer hvilken bruksgruppe, (A, B eller C), membranen må godkjennes. Illustrasjon: Byggforskserien
Alle nye hus skal bygges med sikkerhet mot inntrengning av radon. I eksisterende hus kan enkle tiltak i mange tilfeller redusere konsentrasjonen av radon.

Omkring 300 nordmenn dør årlig av lungekreft som følge av radongass. På grunn av helsefaren har myndighetene bestemt at ingen oppholdsrom i norske bygg bør ha radonkonsentrasjoner på over 200 becquerel per kubikkmeter luft. Det er anbefalt å forsøke å senke konsentrasjonen allerede hvis verdien overstiger 100 Bq/m³.

Strenge krav til nye hus

Byggeteknisk forskrift stiller krav til at bygninger skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak, slik at radonkonsentrasjonen i inneluft ikke overstiger 200 Bq/m3. Forskriften sier også at alle bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og at det skal legges til rette for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres dersom radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m3. Det er vanskelig og dyrt å undersøke på forhånd hvor store radonproblemer man kan få i en bygning. Selv om mengden radium i naturen kan variere mye, avhengig av grunnforholdene, betyr dette kravet at de fleste hus i praksis må bygges med radonsperre mot grunnen og såkalt radonbrønn.

Alle bør måle radon

Som hovedregel bør man måle radonkonsentrasjonen i alle norske boliger for å se om tiltak er nødvendig. Unntaket er leiligheter fra andre etasje og oppover i boligblokker.

– Gjør en såkalt sporfilmmåling over minst to måneder i vinterhalvåret. Små sporfilmer kan bestilles mange steder, og skal plasseres i minst to mye brukte rom, som stue og soverom. Etter målingen sender man sporfilmene inn for avlesning, sier Edvardsen.

Dersom det ikke hjelper med noen enkle tiltak og radonnivåene fortsatt er for høye, bør man ta kontakt med en kompetent rådgiver som kan vurdere om man bør prøve andre enkle tiltak, eller om mer omfattende tiltak må til. Her kreves høy byggfaglig kompetanse for å finne og gjøre de rette tiltakene.

Kan gjøre mye selv

Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk beskriver hvordan man kan sikre seg mot radon i nye og eksisterende bygninger. I mange tilfeller er det enkle tiltak som skal til for å redusere konsentrasjonen av radon i eksisterende bygg.

– Man kan ofte tette luftlekkasjer mot grunnen selv. Bruk en røykampull eller en myggspiral til å lete deg fram til sprekker og utette overganger mellom bygningsdeler og rundt rør og kabler o.l., og tett med elastisk fugemasse, sier sertifiseringsleder Knut Ivar Edvardsen ved SINTEF Byggforsk.

God ventilasjon i bygningen er viktig for å fortynne radongass som eventuelt trenger inn, men samtidig er det viktig at ventilasjonssystemet ikke skaper stort undertrykk i huset. Balansert ventilasjon er derfor et naturlig valg for nye hus i radonutsatte områder.

I eksisterende hus kan man sjekke om det er enkelt å forbedre ventilasjonen.

– Se etter at veggventiler og kanaler over tak er åpne og rene. Setter du inn vifte, må du lage flere ventiler, ellers kan du gjøre vondt verre, understreker Edvardsen.

Fakta

Uavhengig av målt radonkonsentrasjon anbefales følgende framgangsmåte i eksisterende hus:

– Vurder muligheter for enkel forbedring av husets ventilasjon og tetthet mot grunnen. Det kan være fornuftig å trekke inn kvalifisert rådgiver. Rådgiveren bør i så fall også beskrive videre utbedringstrinn.

– Utfør enkle tiltak.

– Utfør nye radonmålinger.

– Dersom målingene ikke viser tilfredsstillende resultat, iverksett flere tiltak, eventuelt omfattende tiltak, og sjekk deretter med ny måling.

Les mer i Byggforskserien

520.706 Sikring mot radon ved nybygging 
701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger.

Kontaktperson