Til hovedinnhold

“Skremmesenter” skal gi mer brannsikre plattformer

“Skremmesenter” skal gi mer brannsikre plattformer

Publisert 23. april 2013
Ingen bør designe oljeplattformer uten å ha kjent varmen fra slike kjempebål på kroppen, mener norske brannforskere.
Main intro image

Jevnlig velter digre flammer og svart røyk ut av en stålkonstruksjon på tomta til SINTEFs brannlaboratorium, en drøy mil sør for Trondheim sentrum.

Mellom bærende søyler som er ti meter høye, ligger et ståldekk på 150 kvadratmeter. Her antenner forskerne oljebranner med jevne mellomrom – i vitenskapens tjeneste.

Rundt denne lab-innretningen ønsker SINTEF å etablere et forsknings-, kurs- og opplevelsessenter. Målgruppe: alle som har ansvar for brannsikkerheten på offshore-installasjoner og oljebaserte prosessanlegg på land.

Brannforskerne ved SINTEF har antent 60 oljebranner i denne stålkonstruksjonen. Takket være vannpåføring, har den tålt påkjenningene. Fra venstre: avdelingssjef Christian Sesseng, sjefforsker Ragnar Wighus og konstituert adm. direktør Are Wendelborg Brandt.  Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Brannforskerne ved SINTEF har antent 60 oljebranner i denne stålkonstruksjonen. Takket være vannpåføring, har den tålt påkjenningene. Fra venstre: avdelingssjef Christian Sesseng, sjefforsker Ragnar Wighus og konstituert adm. direktør Are Wendelborg Brandt.
Foto: SINTEF / Thor Nielsen

– Vart du skræmt no?

– Litt på spøk, men mest på alvor, omtaler vi det planlagte senteret som et kombinert forsknings- og skremmesenter, sier sjefforsker Ragnar Wighus ved SINTEF NBL – Norges branntekniske laboratorium.

Gjennom kursvirksomhet i det planlagte senteret, skal brannlaboratoriet redusere tida fra forskningen gjøres til resultatene er kjent i oljebransjen.

– I tillegg skal vi øke bevisstheten hos folk i denne bransjen om hvilke enorme krefter som utløses ved oljebranner, sier Wighus.

Tilsvarer 120 000 panelovner

Varmen som frigjøres under de største brannforsøkene i stålkonstruksjonen hos SINTEF, tilsvarer 120 000 panelovner som står på 1000 watt. Dette er de største brannene i verden som er antent i forskningssammenheng med påfølgende bruk av vannbaserte systemer for brannbekjempelse.

– Varmen er representativ for branner i oljebaserte prosessanlegg, enten de oppstår offshore eller på land. Hos oss kan alle med ansvar for brannsikkerheten i slike anlegg oppleve infernoet på nært hold, og samtidig stå i trygge omgivelser. Vi ser det som viktig å sikre at disse fagfolkene har den nødvendige respekt for brannrisikoen de håndterer på skrivebordet, sier sjefforsker Wighus.

Avdelingssjef Christian Sesseng og sjefforsker Ragnar Wighus inspiserer laboratorieutrustningen etter at en oljebrann er slokket.  Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Avdelingssjef Christian Sesseng og sjefforsker Ragnar Wighus inspiserer laboratorieutrustningen etter at en oljebrann er slokket.
Foto: SINTEF / Thor Nielsen

“Stay scared”

Amerikanerne bruker begrepet “stay scared” som et ideal-motto for folk som jobber innen sikkerhetsfaget. Senterplanene er en frukt av denne filosofien, ifølge Wighus.

– Men er det ikke slik at konstruksjonsregler og sikkerhetsforskrifter forutbestemmer de løsningene som blir valgt, uavhengig av om planleggerne har stått nær slike kjempebål eller ikke?

Enten vi snakker om passiv brannsikring, det vil si bruk av materialer til brannbeskyttelse, eller aktiv brannsikring, det vil blant annet si bruk av slokkemetoder, går det an å innfri kravene med ulike løsninger.

– Beregning og analyse kan tilsynelatende gi resultater som innfrir disse kravene. Og på skrivebordet ser slike løsninger bra ut. For eksempel skiller NORSOK S001, basisdokumentet for sikkerhet på norske installasjoner, mellom branner med tre ulike lekkasjerater for olje eller gass: mindre enn 0,1 kilo per sekund, mellom 0,1 og 2 kilo per sekund, og større branner.

– 0,1 kilo per sekund tilsvarer 40 000 panelovner på 1000 W. Den som på nært hold har erfart en brann med en slik lekkasjerate, vil forstå at dette er en alvorlig brann, selv om den er blant de minste som regelverket tar hensyn til. Derfor tror vi det vil høyne brannsikkerheten offshore og i landbaserte oljeanlegg at de som utformer brannbeskyttelsen får kjenne varmen fra brannforsøk på kroppen, sier Wighus.

– Interessant vinkling

Fagleder Torleif Husebø i Petroleumstilsynet betegner ideen om et skremmesenter som en “interessant vinkling”.

– Det er enorme energimengder vi snakker om. Det er klart det er noe helt annet å se dette på nært hold, enn å sitte på et kontor og lese om temperaturkurver.

– Deler du brannforskernes tro på at et slikt skremmesenter kan gjøre oljeinstallasjoner mer brannsikre?

– Det kan nok bidra i så måte, dersom et slikt senter bringer kunnskap tydeligere fram. Uansett er det positivt at det skapes blest om dette fagfeltet.

Are W. Brandt, konstitutert adm. direktør ved SINTEFs brannlaboratorium, understreker at at det planlagte senteret ikke skal erstatte det arbeidet som gjøres innen sikkerhetsopplæring av offshorepersonell. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Are W. Brandt, konstituert adm. direktør ved SINTEFs brannlaboratorium, understreker at det planlagte senteret ikke skal erstatte det arbeidet som gjøres innen sikkerhetsopplæring av offshorepersonell.
Foto: SINTEF / Thor Nielsen

– Offentlig brannsatsing mangler

SINTEF NBL søker nå både om offentlig og privat økonomisk støtte til å etablere senteret. Bakteppet for planene er at norske myndigheter, ifølge Wighus, ikke har noen systematisk kunnskapssatsing på brannsikkerhet.

– For eksempel finnes det ikke noe utdanningstilbud på masternivå innenfor brannteknikk i Norge. Det bekymrer oss, sier Wighus.

Brannbekjempelse og -beskyttelse

Ifølge sjefforskeren har brannforskningen til nå beskjeftiget seg med to typer olje- og gassbranner: jetbranner (branner som skyldes gasslekkasjer fra rør og tanker med høyt trykk) og pool-branner (olje som brenner fra en flate på et flatt underlag).

I det planlagte senteret ønsker SINTEF også å sette fokus på de brannene som ligger mellom disse to klassiske typene. Dette vil omfatte spray-branner (olje som strømmer ut fra rør og tanker med høyt trykk og antennes) og branner der den antente væsken har store deler vann i seg.

Forskerne ønsker å kartlegge hvor mye varme og hvor mye røyk slike branner vil avgi, dernest hvordan de kan bekjempes, og sist – men ikke minst – hvordan mennesker og konstruksjoner kan beskyttes mot slike branner ved hjelp av aktive og passive tiltak.

Tre målgrupper

Brannforskerne understreker at det planlagte senteret ikke skal erstatte det arbeidet som gjøres innen sikkerhetsopplæring av offshore-personell. Senteret vil rette seg inn mot fagfolk som fra sine kontorarbeidsplasser har ansvar for å beregne og opprettholde sikkerheten.

Målgruppa for den planlagte forskningsformidlings- og “skremmeaktiviteten” er tredelt og omfatter:

  • Alle som driver med strukturell utforming av plattformer og/eller planlegger brannsikringstiltak for slike installasjoner
  • Alle som gjør risikovurderinger for plattformer og/eller oljebaserte prosessanlegg på land
  • Alle som fatter beslutninger vedrørende konstruksjoner og/eller sikkerhetstiltak

 

Se en oljebrann utvikle seg:

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF