Til hovedinnhold

Cellulose kan nemlig brytes ned til det som kalles mikrofibrillær cellulose - MFC. Dette er trefiber som kun er 100 nanometer tykke, men svært lange.  Derfor egner de seg som forsterkende element i nedbrytbar plast. Hinner av MFC har også vist seg å være tette mot gasser som oksygen og vil derfor bidra til å beskytte matvarer.

Klimavennlig alternativ
De fleste plastmaterialene som finnes i dag er petroleumsbaserte. Nå ønsker forskerne å skape et klimavennlig plastalternativ av fornybare ressurser – bioplast og MFC.

-Bruk av bioplast kan bidra til en bærekraftig utvikling. Målet er å skape materialer og emballasje som gir minst mulig bidrag til klimaregnskapet – og aller helst blir klimanøytrale. Dessuten: Når oljen avtar vil vi trenge alternative råvarer, sier prosjektleder og seniorforsker Åge Larsen i SINTEF.
Han mener det er tungt å få politisk gjennomslag for klimatiltak. Hvis vi kan demonstrere at det finnes gode alternativ til oljebaserte produkter, kan vi tenke oss at det kan bidra til å få gjennomført tiltak raskere.

-Men kan ikke gjenvinning av plast bidra til det samme?
Gjenvinning er nyttig, men i praksis vil gjenvunnet plast ofte havne et eller to hakk lenger ned på kvalitetsskalaen, i forhold til kvaliteten på råmaterialet. Derfor har vi tro på at fibriller/MFC sammen med bioplast, vil bidra til at vi kan lage miljøvennlig emballasje som holder høy kvalitet i produkter som flasker, krukker og plastfolie.

Økt holdbarhet i mat

SINTEF har fra før jobbet med såkalte barriereegenskaper til matemballasje. Målet har vært å bruke nanoteknologi for å bidra til økt holdbarhet for maten gjennom å hindre oksygentilførsel. Nå skal erfaringene komme til nytte i det nye prosjektet, som har hele 15 deltakere fra både industri og universitetssektoren i inn og utland.

Bakgrunnen for prosjektet er at EU har en ambisjon om å gjøre Europas befolkning sunnere gjennom å tilby mer fisk og sjømat. Emballasje som forlenger holdbarheten på mat kan bidra til at flere forbrukere velger sunnere alternativer og samtidig redusere matavfallet. I Norge er det Borregård som er en av hovedleverandørene i prosjektet. De produserer nemlig fibrene som skal benyttes for å gjøre bioplasten tett mot oksygen.

Hans Henrik Øvrebø er ansvarlig for teknologiutvikling hos Borregaard, og mener mikrofibrillær cellulose er et interessant råstoff.

–Anvendelse av mikrofibrillær cellulose er et av Borregaards hovedsatsinger innenfor forskning og utvikling. Deltakelsen i dette prosjektet vil gi oss verdifull innsikt i hvilke egenskaper dette spesielle trefibret har, og hvordan det kan benyttes i gasstette plastprodukter. På sikt har vi tro på at MFC kan brukes i flere av våre nye produkter. Nå jobber vi med å omstille en av våre pilotfabrikker i Sarpsborg til å produsere denne typen cellulose.

Prosjektets første fase vil bestå av å jobbe med metoder og alternative løsninger. Arbeidet med den første prototypen forventes å være i gang om ca. to år.

Fakta:
Totalrammen på prosjektet NanoBarier er 9.9 millioner Euro, hvorav bidraget fra EU er 7.2 millioner. Så langt har prosjektet 15 deltakere: Av disse er det 6 bedrifter, hvorav emballasjeprodusenter fra Hellas (Argo), Portugal (Logoplaste) og Sverige (SCA- Svenska Cellulosa Aktiebolaget). Fra Norge deltar Borregaard som bidrar med fibre fra trevirke (mikrofibrillær cellulose – MFC). Oppstarten vil skje i mars i år.


Tekst: Christina Benjaminsen