Til hovedinnhold

Sjøfolk må læres opp mer effektivt

Sjøfolk må læres opp mer effektivt

Publisert 17. april 2013
Shippingselskapene sliter økonomisk. Noe av skylden legges på skipsoffiserer som ikke tar i bruk nye rutiner og prosedyrer.
Main intro image
Offiserskorpset om bord på den norske handelsflåten sliter med å gjennomføre det de lærer på kurs, og jobber delvis i strid med det de har lært om prosedyrer.

Shipping representer en næring der det kreves kontinuerlig opplæring og resertifiseringer av styrmenn, maskinister og kapteiner. Disse offiserene skal være kompetente til å føre skipet og ivareta ledende funksjoner.

Men i mange år har erfaringene fra opplæring til sjøs vært dystre: Offiserskorpset om bord på den norske handelsflåten sliter med å gjennomføre det de lærer på kurs, og jobber delvis i strid med det de har lært om prosedyrer.

Ingen har funnet en god løsning på hvordan man skal bygge bro mellom formell teori og arbeidspraksis om bord, men nå har SINTEF-forskere lansert en ide som Bergensrederiene Grieg Star og Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi (KGJS) tenner på.

I stedet for å sette offiserene på skolebenken, skal de trenes om bord i båten- via spillteknologi.

OM prosjektet TOOLS:

  • Deltakere er Grieg Star AS, Kristian G. Jebsen Skipsrederi AS, SINTEF Teknologi og samfunn, Seagull,  SMS Global, High   Skillz  og NTC-M  (læringsinstitusjon på Filippinene).
  • Prosjektet finansieres av Norges forskningsråds innovasjonsprogram MAROFF
  • Prosjektperiode fra 2013-2016
  • De første testene vil bli gjort i 2014

Gjør som tidligere

Forskerne Hans Torvatn og Gunnar Lamvik på SINTEF Teknologi og samfunn, har jobbet med Bergensrederiet Grieg Star en tid.  For tre år siden gjennomførte de undersøkelser der det kom fram svart på hvitt at de 112 offiserene i rederiet sa seg enige i at  god praksis var å følge rutiner og prosedyrer. Men samtidig svarte de  bekreftende på at egen arbeidspraksis var i strid med slike retningslinjer.

-Dette er folk som følger gammel tradisjon – og gjør det samme som kollegaen gjør, sier Torvatn. – Om motorer må ha smøreolje, tilpasses for eksempel ikke dette etter instruksjoner; man følger prinsippet med jo mer dess bedre. Dermed skades motoren, den ekstra oljen forurenser og kostnadene øker. På transportetapper ser vi også at offiserene ikke klarer å planlegge effektivt nok. Forbruk av drivstoff kan avhenge av å følge riktige prosedyrer når du ligger foran eller bak andre skip. Om du i tillegg lar du motoren gå på tomgang i havn, forbrukes det enda mer.


Vil forkaste utdannelse

En pågående diskusjon innen EU uroer også shippingbransjen. Det er mye som taler for at EU vil forkaste den grunnleggende filippinske opplæringen av sjøfolk, og at skip med offiserer med denne opplæringen, og som er ombord på skip fra EU-nasjoner, ikke vil få anløpe europeiske havner.

- Rederiene kan bli nødt til å skifte ut mannskap eller finne andre løsninger. Med over 20 000 filippinere på norske båter, er dette et klart problem for norske rederier, sier Gunnar Lamvik.

Rederiene ønsker endring

-Det har lenge vært kjent at det ikke drives optimalt innenfor shipping, sier Hans Torvatn.
- Skipsnæringen blir stadig mer kompleks, og kravene til opplæring stiger. Derfor må  rederiene å ha effektiv opplæring av mannskapet sitt.

Forskerne har tatt utgangspunkt i det rederiene har formulert som problem; nemlig "energiforbruket i skipsoperasjoner." Om rederiet har noen tiltalts båter, er det av stor miljø-og økonomisk betydning å finne løsninger.

Forskerne har tatt utgangspunkt i det rederiene har formulert som problem; nemlig “energiforbruket i skipsoperasjoner.” Om rederiet har noen tiltalts båter, er det av stor miljø-og økonomisk betydning å finne løsninger.

Et annet moment å ta hensyn til, er at de ansatte ombord på skipene begynner å bli on-line.  Om få år vil nettforbindelse og nettbruk være vanlig ombord, og en ny generasjon sjøfolk vil være orientert mot spill og interaktivitet.


Erfaringslæring

– Vi har tenkt læring på en utradisjonell måte i shippingsammenheng, sier Gunnar Lamvik. – I tillegg til dagens treningssenter og kadettprogrammer for de som skal bli offiserer, vil vi skape en kultur i flåten for å lære via utprøving og eksperimentering.

– Vi vet at læring skjer i fellesskap gjennom refleksjon. Derfor skal vi få laget en læringsmodul/et spill på nett som tvinger de ansatte til å tenke over resultatet og snakke med hverandre. Innholdsmessig skal programmet fokusere på energiøkonomisering og reiseplanlegging, og være koblet opp mot eksisterende systemer om bord, supplerer Torvatn.  – Filippinere er kjente for å være “community-orienterte”, og vi ønsker at de skal øve seg sammen gjennom simulering og få input fra andre når de er usikre.

SINTEF samarbeider nå med det norske firmaet Seagull, som leverer computerbasert vare og allerede har utstyr ute på 8000 båter.

 

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF