Til hovedinnhold
 

Både konsernsjef Unni Steinsmo og Nils A. Røkke, nytilsatt direktør for klimateknologi, har ambisjoner om at SINTEF skal øke sitt engasjement ytterligere innenfor forskning på CO2-håndtering, fornybar energi og effektiv energibruk. Foto: Geir Otto Johansen

– Norge ligger langt framme når det gjelder forskning og teknologiutviking både innenfor CO2-håndtering, solceller og havmøller. Landet vårt har signalisert at vi skal være et foregangsland på felter som dette, og Norge vil ikke klare å innfri disse ambisjonene uten et sterkt og koordinert SINTEF i ryggen, sier Nils A. Røkke.

Støttespiller for ildsjeler
45-åringen fra Trondheim får ansvaret for å samordne SINTEFs virksomhet på feltene CO2-håndtering, fornybar energi og effektiv energibruk til stasjonære og mobile formål.

– Dette betyr ikke at jeg skal tre noe over hodet på alle ildsjelene rundt om i SINTEF som jobber for å skaffe prosjekter selv på disse områdene. Jeg skal ikke gå i beina på dem. Tvert imot. Jeg skal gjøre det enklere for dem å nå fram med ideer og innspill.

Ambassadørrolle
Av mandatet for stillingen går det blant annet fram at direktøren for klimateknologi skal ta initiativ fra SINTEF-konsernet til større satsinger innen klimateknologier og klimaforskning overfor det politiske miljø/forvaltningen og overfor nasjonalt og internasjonalt næringsliv.

Den første oppgaven blir å koordinere søknadsprosessen inn mot Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). Sentrene kommer som er et direkte resultat av klimaforliket på Stortinget.

– Her har SINTEF og NTNU mye å melde og dette blir en kjempespennende prosess, sier Røkke.

Aktiv i media
”Klimadirektøren” skal også arbeide inn mot ideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner for å fremme våre syn innenfor dette området.

I tillegg skal den nye direktøren være aktiv i å profilere SINTEF-konsernet i media på  sitt felt.

MINI-CV:

Navn: Nils Anders Røkke

Alder: 45

Utdanning: Sivilingeniør fra NTH. Doktorgrad i forbrenning. Spesialist på gassturbinforbrenning og -systemer.

Karriere: Ansatt som forsker ved SINTEF i1988. Flyttet arbeidsplass til Bergen i 1997. Der ble han teknisk sjef hos Rolls-Royce Ulstein Turbine som utviklet gassturbiner til plattformer, tog og skip. Tilbake i SINTEF igjen i 2002 som leder av Gassteknisk senter.

Norsk astronaut
Nils Røkke har de siste årene sittet sentralt i romskipet som skal stå for Norges månelanding.

Kanskje har du sett ham i Dagens Næringsliv, VG eller på TV. Jo dårligere utsiktene er for klimaet, jo oftere har media gått nettopp til Røkke for å høre hva teknologer kan gjøre med den utskjelte eksosen fra verdens kull- og gasskraftverk.

Godt synlig i Brussel
Som leder for vår del av SINTEF og NTNUs gasstekniske senter, koordinerer Nils Røkke det meste SINTEF gjør av forskning på CO2-håndtering. Og det er ikke småtterier. Sammen med NTNU er SINTEF største aktør på dette området både i EUs 6. og 7. rammeprogram.

Røkke leder sjøl flere av EUs forskningsprosjekter på fangst og lagring av CO2. Hjemme har han ansvaret for det nasjonale prosjektet ”BIGCO2”, Europas største enkeltsatsing på slik forskning. Fellesnevneren er at prosjektene skal gjøre neste generasjon renseanlegg for CO2 fra kull- og gasskraft mye billigere enn de som kan bygges i dag.

Flerfaglig verktøypakke
– Men jeg har aldri forfektet at en redningsaksjon for klimaet kun handler om CO2-håndtering. Verden vil trenge et bredt spekter av teknologier for å berge klimaet. Og akkurat det budskapet får jeg nå gode muligheter til misjonere for, sier Røkke med et smil.

Trenet lobbyist
Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, var Nils Røkke mildt sagt oppgitt over regjeringens foreslåtte rammer for den klimateknologiske forskningen. Sammen med SINTEF- og NTNU-ledelsen og andre sentrale aktører på Gløshaugen, var han med på en lobbyaksjon for å bedre denne forskningens kår. Og jammen fikk de vist at informasjon og faktaopplysning nytter!

 

Nils A. Røkke skal sørge for at SINTEF snakker med én stemme i kampen for å redde klimaet. Foto: Geir Otto Johansen.

– Tilleggsbevilgningen for 2008 til forskning på CO2-håndtering og fornybar energi, pluss løftene om en sterk opptrapping på disse feltene de neste årene, er den mest konkrete delen av hele klimaforliket på Stortinget, konstaterer Røkke.

Forskersjelen lever
I flere år har Nils Røkke brukt mye av tida si til å koordinere store prosjekter og stable europeiske samarbeidsgrupper på beina i forbindelse med EU-søknader.

– Men jeg er fortsatt sånn at jeg ikke er helt fornøyd med dagen, om jeg ikke har fått gjort noen regnestykker og tekniske beregninger på baksida av en konvolutt.

Føre var
Da Røkke ble SINTEFs CO2-general i 2002, kom han fra en stilling i gassturbinindustrien.

– Når du kommer rett derfra, virket det den gangen underlig å ta bort ti prosent av virkningsgraden i gasskraftverket, slik du gjør ved eksosrensing, sier Røkke.

Men synet hans på CO2-håndtering endret seg raskt, i takt med synet hans på menneskeskapte klimaendringer.

– Om mennesket ble tiltalt i en rettssal for temperaturøkningene på kloden, ville vi bli dømt på indisiene. En føre-var holdning er etter mitt syn det eneste fornuftige synet menneskeheten kan innta, sier Nils A. Røkke.

Av Svein Tønseth