Til hovedinnhold

Denne erkjennelsen lå til grunn for EU-prosjektet som fødte CARE-W-verktøyet.
 
EU-prosjektet startet i 1999, med 11 selskaper og institusjoner i sju land som deltakere. SINTEF-forsker og NTNU-professor Sveinung Sægrov var initiativtaker til prosjektet.
 
Uoversiktlige datamengder
Forskerne så også at mange eiere av vannledningsnett, herunder kommunene i Norge, er flike til å lagre informasjon om ledningene i sine databaser. Samtidig så de at det skortet på metodikk og verktøy til å analysere den enorme datamengden.
 
CARE-W-verktøyet er et svar på disse utfordringene, forklarer SINTEFs Leif Sigurd Hafskjold:
 
Bidrag fra norske kommuner
– De største norske kommunene var med på å spesifisere hva prosjektet skulle inneholde. Resultatet er blitt en programpakke som skal sørge for at vannledninger fornyes på det tidspunktet det er samfunnsøkonomisk riktig å gjøre det.
 
Pakke på fem programmer
Fem analyseprogram inngår i CARE-W-pakken:
 
Verktøy for overordnet planlegging:

  • Program som måler forsyningsnettets ytelse over tid ved hjelp av nøkkelindikatorer som lekkasjeprosent og kundetilfredshet
  • Program for langtidsplanlegging. Analyserer rehabiliteringsbehov og kostnader for dette. 
     

Verktøy for analyser av enkeltledninger:

  • Program for statistisk analyse av vannledningsbrudd. Beregner forventede feilrater framover.
  • Program som viser hva ledningsbrudd på gitte steder i nettet vil bety for leveringssikkerheten
  • Program som hjelper ingeniøren med å prioritere rekkefølgen på fornyingsprosjektene i investeringsbudsjettet. Gir planleggerne muligheten til å basere dette på ulike typer kriterier, som for eksempel forventet sannsynlighet for brudd og konsekvenser ved brudd på gitte ledninger. Gir dem også mulighet til å koordinere rehabilitering av vannledningsnett med andre planlagte graveaktiviteter.

Av Svein Tønseth