Til hovedinnhold

SINTEF skal gi svaret – ved å evaluere den strategiprosessen helseforetaket startet opp ved "fødselen" som svar på myndighetenes forventninger.

– Evalueringsprosjektet vil innebære mye forskning og skal pågå i tre år. Arbeidet blir både interessant og krevende, sier prosjektleder Tarald Rohde.  


Sykehus-veteran


Til daglig er han seniorrådgiver i helseavdelingen ved SINTEF Teknologi og samfunn. Rohde er samfunnsøkonom og har selv lang fartstid fra sykehussektoren.

Han har vært økonomisjef ved Ullevål Sykehus og sto sentralt i arbeidet med planleggingen og utbyggingen av det nye Rikshospitalet.


Helse Sør-Øst (HSØ)

* ble opprettet 1. juni 2007 gjennom en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst. 

* er landets største arbeidsplass 

* har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til 2,7 millioner mennesker.

Nås målene?

Prosjektlederen forklarer at  Helse Sør-Øst (HSØ) har valgt flere grep som svar på politikernes forventninger til sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst. 

Blant annet ble nye opptaksområder for sykehusene innført, og flere enkeltforetak fikk en og samme ledelse, samt felles ansvar for ett sykehusområde.

– Kort fortalt skal vi vurdere om disse og andre tiltak har brakt Helse Sør-Øst nærmere de målene foretaket satte seg i strategiprosessen som fulgte etter sammenslåingen, sier Rohde.


Revisjon som ga gjenlyd


Som overordnede mål har Helse Sør-Øst valgt de samme målene som i sykehus-Norges nasjonale kvalitetsstrategi, ifølge Rohde:

Herunder at virksomheten skal være virkningsfull – det vil si føre til helsegevinst, og at ressursene skal utnyttes på en god måte.

– Det gjøres mange feil ved alle sykehus. Oppgaven er å redusere disse, og vårt mandat består i å se om de grepene HSØ har tatt har virket i så måte, sier Tarald Rohde. Foto: SINTEF / Werner Juvik


– En intern revisjonsrapport avdekket nylig helsefarlig svikt ved sykehusene i regionen. Hva er det dere skal finne ut, som ikke allerede er kjent fra denne og tidligere interne revisjonsrapporter?

– Ett av mange mål HSØ har satt seg, er å bedre kvaliteten av tjenestene som ytes, og øke åpenheten om feil og mangler. Den ferske internrevisjons-rapporten avdekker en rekke avvik på disse feltene.

– Vi på vår side, skal vurdere om de grep som er tatt gjennom strategiprosessen, har økt oppmerksomheten om feil og mangler, og om disse grepene har redusert antallet avvik.

– For å se hva som kan tilskrives strategiprosessene og hva som eventuelt må tilskrives andre forhold, skal vi sammenligne utviklingen i HSØ med hva som har skjedd ved andre sykehus, nasjonalt og internasjonalt


– Verdensomspennende problem


– Viser ikke revisjonsrapporten, alt før dere starter evalueringen, at foretaket må ha bommet i forhold til viktige mål?

– Da forutsetter du at dette med feil og mangler i helsevesenet er noe som knytter seg til en bestemt organisasjonsmodell. Sannheten er at dette er et problem verden over. Peter Hjort, velkjent professor i medisin, påpekte dette med en veldokumentert bok for flere år siden.

– Det gjøres mange feil ved alle sykehus. Oppgaven er å redusere disse, og vårt mandat består i å se om de grepene HSØ har tatt har virket i så måte.


Ni deler


Forklar litt mer om hva dere helt konkret skal gjøre...

Ikke "Ahus-granskere"

Prosjektleder Tarald Rohde synes det er aller lettest å forklare hva evalueringen ikke skal omfatte:

– Mange tror kanskje at vi skal gå kvaliteten ved sykehuset Ahus etter i sømmene. Men den slags vurderinger tilligger Helsetilsynet og ikke oss. Ingen av oss som skal stå for denne evalueringsrapporten er medisinere.

– Vi vil være de første som vurderer hele strategiprosessen. Prosjektet er bygget opp med ni arbeidspakker. Vi vil for det første vurdere hva slags kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vedtakene, og hvor godt målene er spesifisert.

– Videre skal vi vurdere om foretaket er kommet nærmere målene. For å gi svar på det spørsmålet, skal vi se på data både over aktivitet og økonomi.

– Når det gjelder de målene som det er vanskeligere å kvantifisere, vil vi vurdere måloppnåelsen gjennom intervjuer.

– Vi vil også se på hvordan prosessen er gjennomført, og i hvilken grad metoder og mål har nådd fram til de som står i fremste rekke og behandler pasientene.

– Dessuten er det en viktig del av oppdraget å komme med anbefalinger til hvordan våre forskningsresultater kan brukes av den store HSØ-organisasjonen i dens videre forbedringsarbeid. 


Flerfaglig team


HSØ har selv bestilt evalueringsrapporten. SINTEF Teknologi og samfunn vant anbudskonkurransen og har satt et flerfaglig team på oppgaven.

Her inngår både helsetjeneste- og arbeidslivsforskere. Prosjektet skal pågå i tre år, med et årlig budsjett på to millioner kroner.

Med i prosjektgruppa er blant annet Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU. I 2007 ledet han arbeidet som resulterte i dagens modell for fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene, det såkalte ”Magnussen-utvalget”.

Disse forskerne inngår i evalueringsgruppa


– Formidable mål

Myndighetenes begrunnelse for sammenslåingen ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i Stortingsproposisjon Nr. 44 (2006-2007). Der sies det blant annet at fusjonen forventes å gi bedre mulighet for helhetlig styring, pluss bedre ressursutnytting og koordinering i hovedstadsområdet.

Proposisjonen uttrykker også en forventning om at en bedre ressursutnytting i hovedstadsområdet vil gjøre det lettere å få personell andre steder i landet.

– I kjølvannet av dette er det satt en rekke konkrete mål, og de er ganske formidable. For oss som skal evaluere både målene og resultatene blir det en utfordring å få med alle sjatteringene og samtidig klare å konkludere på en forståelig måte, sier Tarald Rohde.

Av Svein Tønseth