Til hovedinnhold

SINTEF-modeller til oppdrettsnæringa

SINTEF-modeller til oppdrettsnæringa

Publisert 5. august 2010

Forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk har laget detaljerte modeller over havstrømmene langs kysten av Trøndelag og Møre og Romsdal. Modellene vil ha stor praktisk nytte både for forvaltningen av kystmiljøet og for oppdrettsnæringa.

(Denne teksten er utdrag fra en artikkel hos VRI-Trøndelag)

Må ha nok strøm
Nok gjennomstrømming av friskt sjøvann er en kritisk suksessfaktor i sjøbaserte i oppdrettsanlegg. Oppdretterne har derfor alltid gjort grundige strømmålinger ved anleggene sine.

Dette dreier seg imidlertid om veldig detaljerte målinger akkurat der anlegget skal ligge, og en har vært mindre opptatt av hvor det blir av vannet etter at det har passert gjennom anlegget. Strømmodellene forteller derimot hvor alle de større hovedstrømmene i havområdet går.

Hvor havner vannet?
- Med strømmodellene vi har utviklet for Møre- og Trøndelagskysten er det mulig å se på kartet hvor vannet, med eventuelle lakselus og smittepartikler i, havner. En kan også se hvor ens eget anlegg får vann tilført fra, forteller forsker Øyvind Knutsen og sjefsforsker Dag Slagstad fra Sintef Fiskeri og Havbruk.

Det er første gang at det lages såpass detaljerte strømmodeller for et så stort område som Møre- og Trøndelagskysten. Arbeidet med modellene er finansiert at fylkeskommunene og av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Beregner smittefare på nett
Medlemmene i FHL samt den fylkeskommunale forvaltningen får nå tilgang til modellene gjennom en nettside, der de kan studere sine egne oppdrettslokaliteter og strømforholdene der.

- Simuleringene er gjort for et helt år, for å få med sesongvariasjoner. Når vi kobler sammen strømmodellene våre med modeller for hvordan lakselus og virus fra oppdrettsanlegg sprer seg, kan modellene brukes til å studere smittespredning mellom anlegg, sier forskerne fra Sintef.