Til hovedinnhold
EU-prosjektet DECARBit, som skal koordineres av SINTEF Energiforskning, varer i fire år og har en total ramme på 120 millioner kroner. Mellom 30 og 40 millioner går til forskning ved SINTEF og NTNU.

Prosjektet gjelder neste generasjon teknologi for fangst av CO2 fra kull- og gasskraftverk, og skal bidra til at framtidas løsninger blir vesentlig billigere enn teknologi som kan brukes i dag.

DECARBit er det første CO2-håndteringsprosjektet innenfor EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, som startet i 2007.

Hyggelig bekreftelse
– Initiativet til prosjektet kom fra oss. Tilslaget viser at vi har forsknings-Europas tillit og bekrefter at SINTEF og NTNU er et av de ledende forskningsmiljøene globalt innenfor CO2-håndtering, sier Nils A. Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF og professor Olav Bolland ved NTNU.

Europa satser – Norge i ro
Nyheten om EU-kontrakten kommer en uke etter at forslaget til neste år statsbudsjett ble lagt fram. Av forslaget framgikk det at regjeringen fryser sine bevilgninger til forskning på CO2-håndtering på 48,5 millioner kroner.

– Det nye EU-prosjektet er ett av mange eksempler på at Europa satser på forskning innen dette feltet, mens Norge fryser innsatsen, sier Røkke og Bolland.

De neste seks årene skal EU bruke svimlende 390 millioner Euro (rundt tre milliarder kroner) på forskning knyttet til CO2-håndtering.

Fjerner karbon fra brenslet
Renseanleggene som er mest aktuelle for bruk i dag til CO2-fangst i kull- og gasskraftverk, ”vasker” CO2 ut av eksosen fra kraftverket ved hjelp av kjemikalier.

EU-prosjektet DECARBit handler om en av flere andre løsninger, som kan bli aktuelle i neste generasjon renseanlegg for CO2. Prosjektet dreier seg om utfordringer som oppstår dersom man velger å fjerne karbonet i kull og naturgass før brenselet går til kraftverket.

Billigere separasjon
Velges en slik ”brenselsrute”, vil kullet og naturgassen gå til prosessanlegg som gir fra seg en gassblanding bestående av hydrogen – som deretter skal gå til kraftverket, CO2 – som deretter skal gå til lagring, og vanndamp.

Gjennom EU-prosjektet skal forskere ved SINTEF og NTNU bidra til ny teknologi som gjør det billigere å separere gassene i gassblandingen fra hverandre.
Målet er å komme ned i fangstkostnader på 15 Euro per tonn innfanget CO2 – mindre enn en firedel av hva det er anslått at det vil koste å fange inn CO2 på Kårstø med nøkkelferdig teknologi som er tilgjengelig i dag.  

Bekymring
DECARBit er det foreløpig siste i en lang rekke EU-prosjekter som SINTEF og NTNU har fått plass i de siste årene innenfor fagfeltet CO2-håndtering.

Til sammen deltar SINTEF og NTNU i 14 EU-prosjekter knyttet til forskning på CO2-håndtering. SINTEF og NTNU leder fem av disse. 

– Både for forskningsmiljøene og nasjonen er denne deltakelsen viktig, med tanke på de nettverkene vi får del i. Vår bekymring med tanke på de stagnerende offentlige bevilgningene her hjemme, er at vi ikke greier å gjennomføre nødvendige fornyelser av laboratorieparken vår. Dette kan gjøre oss mindre konkurransedyktige i Europa i framtida, sier Røkke og Bolland.

Konferanse åpnes av Bjørnøy
CO2-forskerne ved SINTEF og NTNU har travle dager. De to institusjonene er vertskap for en internasjonal fagkonferanse om CO2-håndtering, der miljøvernminister Helen Bjørnøy og klimaforsker Eystein Jansen, en av årets fredsprisvinnere, holder åpningsforedrag tirsdag 16. oktober.

Jansen arbeider ved Bjerknes Centre for Climate Research i Bergen og er en av hovedforfatterne bak klimadelen av rapporten fra FNs klimapanel.

Blant øvrige foredragsholdere på åpningsdagen er lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Tekst: Svein Tønseth