Til hovedinnhold
Norsk English

Slik virker renseteknologien

Ideen bak ECOWATSs rensemetode går ut på å omdanne vannmolekylene til fast stoff som likner på is – men som vel å merke ikke er vanlig is! Isklumper vil nemlig være i stand til å vokse seg så store at de raskt vil blokkere rørene i et renseanlegg.
 
Illustrasjon: Berit Fossum, SINTEF Petroleumsforskning

Stenger forurensning ute
Tore Skjetne og hans SINTEF-kolleger har i stedet fått vannmolekylene til å bli såkalte hydrater. Hydrater oppstår når gassmolekyler møter vannmolekyler under gitte trykk- og temperaturforhold. SINTEF har basert sin vannrenseteknologi på å lede CO2-gass inn i det forurensede vannet under forhøyet trykk og lav temperatur.

I likhet med is er også hydrater krystaller, og krystaller er ettertraktet i rensesammenheng. Krystaller er naturlige konstruksjoner der molekylene stabler seg i gittermønstre som stenger forurensende molekyler ute.

Tørrsnø-kopi
Sammen vokser vann- og CO2-molekylene til bittesmå runde snøfnugg – uten at vanndråper innesluttes i krystallene. Dette får hydratene til å likne på tørr snø. Og tørrsnø danner, som alle nordmenn vet, ikke snøballer som kan tette rørene i renseanlegget.

Sentrifugerer ut rent vann
Etterpå skilles ”hydratsnøen” fra den forurensede væskestrømmen ved hjelp av en sentrifuge, som slenger hydratene ut til sida. Sentrifugen fjerner også de små dråpene med forurenset vann som vil legge seg oppe på overflata av de ørsmå ”snøballene”.

Når ”hydratsnøen” tiner, damper det aller meste av CO2’en av og blir brukt på nytt i prosessen. Resultatet er at ECOWAT sitter igjen med rent vann i én væskestrøm, og den forurensede restvæsken i en annen strøm, atskilt fra vannet.

Flerfaglighet ga gevinst
Tore Skjetne påpeker at den nye renseteknologien er et stjerneeksempel på hva en flerfaglig organisasjon som SINTEF kan få til.

Som oljeforsker ved SINTEF Petroleumsforskning visste Skjetne hvordan naturgass og vann kan danne hydrater i petroleumsreservoar. Da han fikk ideen om å bruke hydrater til vannrensing, gikk han til kolleger ved instituttet som sammen med forskere fra SINTEF Materialer og kjemi, har spesialutviklet teknologi for hydratdannelse. Denne løsningen hadde kollegene laget for å hindre at rørledninger på havbunnen skal tilstoppes av isliknende klumper.

– Jeg er ikke den første som har prøvd å bruke hydrater til vannrensing. Men takket være kunnskapene som mine medoppfinnere – Roar Larsen og Are Lund – sitter med, har vi fått til å danne hydrater uten innelåste vanndråper. Det klarte ikke de som prøvde før meg, sier Skjetne.

Av Svein Tønseth