Til hovedinnhold

Forskningsleder Mark Reed leder arbeidet SINTEF gjør for amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration i kjølvannet av oljeutslippet i Mexico-gulfen. Foto: Svein Tønseth

– Beregningsresultatene gjør det mulig for myndighetene i USA å velge tiltak som i størst mulig grad skal begrense de totale miljøskadene av oljeutslippet, sier forskningsleder Mark Reed ved SINTEF Materialer og kjemi. 

”Såpe” på dypet
Myndighetene i USA har valgt å bruke såkalte dispergeringsmidler mot oljesølet i Mexico-gulfen. Det såpeliknende middelet får oljen til å danne små dråper som blander seg i vannmassene – før oljen når strendene.

Størstedelen av de såpeliknende kjemikaliene slippes ned fra fly over oljeflaket på havoverflata.

Men utblåsningen i Mexico-gulfen er den første der opprydningsmannskapene i tillegg sprøyter dispergeringsmidler inn i olje- og gasstrømmen på lekkasjestedene nede på havbunnen. Nettopp dette fikk amerikanerne til å kontakte SINTEF.


Les også
: SINTEFs regnemodell ser inn i vannmassene

Fokus på oljekonsentrasjoner
– Amerikanske miljøvernmyndigheter krever dokumentasjon på at innsprøytingen ved havbunnen ikke gir uønsket høye konsentrasjoner av olje i vannmassene, med tanke på fisken og annet liv i havet. Og våre beregninger viser at konsentrasjonene i vannmassene ikke blir vesentlig høyere enn de ville ha blitt uten tiltaket på havbunnen, sier Reed.

Sterk fortynning
– Vi ser nemlig av beregningene at oljen i vannmassene fortynnes i sterk grad, fordi arealene og dypene er så store i dette havområdet. Oljekonsentrasjonen nedover i vannet blir bare litt større enn den uansett ville ha blitt som følge av naturens egen evne til å løse oljeflaket opp i dråper. Fordi forskjellen er så liten, tror vi ikke at bruken av dispergeringsmidler under vann i Mexico-gulfen har forverret miljøkonsekvensene for fisk og annet liv i havet, sier Reed.
 
Mindre olje på strendene
Ifølge SINTEF-forskeren er det tvert imot sannsynlig at innsprøytingen av dispergeringsmidler på havbunnen i dette tilfellet har redusert de totale miljøkonsekvensene av oljeutslippet.

– Beregningene våre viser at dispergeringsmidlene som er tilsatt fra havbunnen har hindret store mengder olje fra å nå strendene i USA i form av oljeflak, med alt det dette betyr blant annet for fuglelivet. Det bildet vi har regnet oss fram til her, stemmer også godt med observasjonene av hva som så langt har skjedd på strendene i USA, sier Reed.

– Hva slags betydning kan de store mengdene dispergeringsmidler som er påført fra fly ha for konsentrasjonene av olje i vannmassene?

– Dette er et spørsmål som ligger utenfor det oppdraget vi har hatt, og vi har derfor ikke simulert effektene av dette. Disse midlene har sannsynligvis økt oljekonsentrasjonen i de øvre vannlagene. I hvilken grad konsentrasjonene blir vedvarende høye, vil være avhengig av værforholdene. Sterk vind vil føre til at oljekonsentrasjonen i de øvre lagene fortynnes.

Giftighetsdebatt
– Det hevdes også at dispergeringsmidler er giftige. Risikerer man at man løser ett miljøproblem ved å skape et nytt?

– Det stemmer at man av føre-var-grunner for eksempel er forsiktig med utstrakt bruk av dispergeringsmidler i gyteperioder for fisk. Men det er viktig å huske at dagens dispergeringsmidler er mindre giftig enn oljen. Når miljøeffekter av tiltak skal vurderes, går det ikke an å sammenlikne med en situasjon der oljeutslippet ikke finnes. Så lenge oljen spruter opp, må man velge den strategien som totalt sett gir minst miljøskade, sier Reed.

Organ under handelsdepartementet
SINTEF har fått sitt oppdrag i Mexico-gulfen av National Oceanic and Atmospheric Administration, som sorterer under det føderale handelsdepartementet i USA.

Av Svein Tønseth