Til hovedinnhold

Frostating lagmannsrett avsa 10. oktober 2007 en dom som konkluderte med at forskningsstiftelsen SINTEF og fire datterselskaper har skatteplikt. Dommen innebærer at det kan innføres skatt på en rekke frittstående forskningsinstitutter i Norge, som aldri tidligere er beskattet.

Prinsipiell betydning
- Dommen har stor prinsipiell betydning. Skattetaten har gått bredt ut mot alle skattefrie institusjoner. En Høyesterettsdom som kan avklare grensene mellom skatteplikt og skattefrihet vil derfor ha stor allmenn interesse, sier visekonsernsjef Reidar Bye i SINTEF.

Dommen fra lagmannsretten bekrefter at det har vært en 50 års ligningspraksis om at forskningsinstituttene i Norge har vært fritatt for skatt, og at SINTEF rent faktisk har fungert som skattefri virksomhet. Men dommen sier videre at dette ikke er til hinder for at det innføres skattlegging innenfor dagens lovverk.

Lagmannsretten er av den oppfatning at SINTEF har en for kommersiell tilnærming til oppdragsforskning, slik at det ikke kan være tale om et foretak uten erverv til formål. 

Oppdragsforskning har sentral rolle
SINTEF bestrider lagmannsrettens dom, og viser til at oppdragsforskning som utføres av de frittstående forskningsinstituttene har en sentral rolle i norsk politikk for innovasjon, forskning og utvikling. SINTEF peker på at virksomhetens formål er allmennyttig og ikke kommersiell, og at den derfor ikke er skattepliktig.

For SINTEF innebærer dommen en skattekostnad på omkring 30 millioner kroner for perioden 2001-2007, om den blir stående. Uavhengig av den videre behandlingen av den konkrete skattesaken, vil SINTEF arbeide videre for en endring av skatteloven, slik at det klargjøres at forskningsinstituttene ikke er skattepliktige.


For nærmere informasjon, vennligst kontakt:

Visekonsernsjef Reidar Bye, telefon: 97 07 43 06
Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan, telefon: 90 13 32 85