Til hovedinnhold
Norsk English

Smarte kraftnett skal gi fornybar-rekorder

EU-prosjektet som SINTEFs Ove Grande koordinerer, skal heve taket for hvor mye et kraftsystem kan ha av uforutsigbare kilder som vind og sol. Foto: Gry Karin Stimo
EU ønsker seg kraftsystemer med økt rom for sol- og vindenergi – og har gitt SINTEF en nøkkelrolle i forberedelsene.

Virkemidlene er et smart kraftnett og økonomiske gulrot-mekanismer.

Ved hjelp av disse skal 2000 strømkunder på  Bornholm fristes til å redusere strømforbruket sitt når det blåser for lite eller for mye til at vindturbinene på den danske øya kan jobbe.

Det hele som ledd i demonstrasjonsprosjektet EcoGrid EU, et EU-prosjekt til 160 millioner kroner som koordineres av SINTEF Energi i Trondheim. 16 partnere fra ti land deltar.

Prosjektet skal heve taket for hvor mye et kraftsystem kan ha av uforutsigbare kilder som vind og sol.


Billigere og grønnere løsning

– Bygges mye sol- og vindkraft ut i et land, har det vært vanlig å tenke at systemoperatørene vil trenge  reservekilder som raskt kan kobles inn når vinden avviker fra værmeldinga eller  når skyer i uventet grad skygger for solcellene. Og reserveforsyning til akutte reguleringsbehov som dette, er dyr, forklarer seniorforsker Ove Grande ved SINTEF Energi.

Ifølge Grande har det vært vanlig å se for seg at reguleringproblemene må løses  for eksempel ved hjelp av mobile gassturbiner eller kraftimport fra andre regioner eller land.  

– I systemet som skal demonstreres på Bornholm er det i stedet forbrukerne som skal løse problemet, ved at de avstår fra deler av strømforbruket sitt over korte tidsrom. Dette er langt billigere enn å gi kundene reservekraft, og det er mer miljøvennlig. Og fordi det er billigere, vil det flytte grensa for hvor mye sol- og vindkraft et kraftsystem kan basere seg på, sier Grande.

Smart kraftsystem

På Bornholm dekker vindkraft hele 50 prosent av kraftbehovet.

Strømkundene i prosjektet inviteres til å avstå fra bruk av varmepumper, vaskemaskiner og andre elektriske apparater i korte perioder over døgnet når vindturbinene på øya eventuelt er uvirksomme grunnet værforholdene.

Gulroten er at kundene får redusert strømregninga ved hjelp av et intelligent kraftsystem (såkalte SmartGrids). Et automatisk system vil koble ut forhåndsavtalte deler av kundenes forbruk når kraftprisen er høy. Det samme systemet gir kundene mulighet til å øke forbruket (for eksempel lade elbil)  når prisen er lav.

Relevant viten for Norge

Resultatene fra prosjektet vil ifølge Grande være direkte overførbare for alle vindkraftnasjoner, ei gruppe der Danmark og Spania i dag ligger i tet når det gjelder utbygging, samt nasjoner som satser tungt på elektrisk solenergi.

– Det vi lærer om forbrukeratferden på Bornholm, vil også være direkte overførbart til Norges arbeid med SmartGrids, sier Grande.

Se video om SmartGrids i Danmark

Nye strømmålere

På lik linje med det myndighetene i Norge har planlagt for norske husstander fra 2016, får prosjektdeltakerne på Bornholm nye strømmålere inn i husene sine.

Mens dagens målere kun viser det samlede strømforbruket ditt, vil målerne på Bornholm se når kundene bruker strømmen sin, helt ned i fem minutters intervaller. Dette er avgjørende for at avregningen skal bli riktig for abonnenter som blir med på slike ordninger.

Spesialutviklet datasystem

I prosjektet skal det utvikles et datasystem som automatisk beregner kraftprisen for kundene på Bornholm ut fra situasjonen i produksjons- og overføringssystemet. Denne prisen skal til enhver tid avspeile hva det ville ha kostet å skaffe tilveie reservekraft i de samme tidsrommene.

Systemet vil kontinuerlig formidle disse prisene til en liten smart boks som de 2000 kundene får inn i huset sammen med målerne.  Når det er nødvendig, slår boksen de elektriske apparatene av og/eller på, ut fra kundens forhåndsvurdering av hva som er akseptabel elpris for ulike type forbruk.

Parallelt skal SINTEF kartlegge hvor mye strøm det er mulig å få friggjort på denne måten, alt etter hvor høy prisen må være for hver kilowattime for at kundene skal avstå fra noe av strømforbruket sitt.

Viktig erfaringsinnsamling

– I tillegg må vi selvsagt dokumentere at systemet virker, samt samle inn ønsker og erfaringer fra brukerne. Ikke minst er det siste viktig. Framtida til denne løsningen står og faller med at strømkundene kan leve med den, sier SINTEF-forsker og prosjektkoordinator Ove Grande.

Av Svein Tønseth