Dette er noen av spørsmålene som SINTEF-forsker og miljøkjemiker Andy Booth ønsker å besvare. Han er initiativtaker til en nytt kompetanseoverføringsprosjekt innenfor nanoteknologi knyttet til helse, miljø og sikkerhet; SafeNano Norway.
-Tradisjonelt har det ikke vært noe nært samarbeid mellom de to fagområdene HMS og nantoteknologi, men dette ser vi et klart behov for, sier Booth, som til daglig jobber med nanopartiklers effekt på det marine miljøet. Den siste tiden har han brukt store deler av sin forskertid på å bygge opp et nettverk som har kompetanseoverføring mellom de to fagfeltene som mål.
I tillegg til HMS-spørsmål, tar forumet også opp etiske problemstillinger knytta til nanoteknologi . Å skape et selvgående nettverk mellom industrien som enten produserer, bruker eller selger produkter som inneholder nantopartikler og forskningsmiljøene et viktig mål for forumet. Booth håper at effekten av arbeidet også vil øke folks tillit til funksjonelle nanoprodukter.
-Dette skal skje gjennom både workshoper og gjennom nettverkets egen ”orakeltjeneste”.
På forumets nettside : http://www.sintef.no/Projectweb/SafeNanoNorway/ kan du nemlig stille ekspertpanelet spørsmål direkte – og få svar helt gratis. Her publiserer vi også artikler og forskning om det aktuelle temaet, forteller Andy. Nettverket ønsker nå å knytte til seg flere medlemsbedrifter og organisasjoner, både for å øke kunnskapsoverføringen og for å skaffe tilstrekkelig finansiering til drift og utvikling av forumet.
-Vi oppfordrer med dette industrien til å ta kontakt med oss. Jo flere deltakere, jo mer kunnskap kommer fram og jo mer blir den benyttet, sier initiativtakeren.
I forumet deltar foruten SINTEF; Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Bioforsk, Norsk Institutt for vannforskning og Arbeidsforskningsinstuttet.
Grunnfinansieringen er det SINTEF Materialer og kjemi og Forskningsrådet s NANOMAT-program som står bak.
Fakta om nanopartikler: Begrepet nanopartikkel er et generelt ord og favner om mer enn én sort. Det finnes millioner av potensielle varianter. I dag er det umulig å få en oversikt over hvor mange som finnes, noen vil være giftige, andre ikke, i likhet med kjemikalier. Naturlige nanopartikler finnes i blant annet jord, vann og salter fra havsprøyt, mens andre partikler finnes i røyk og sot fra forbrenning som skogbranner, sveising eller dieseleksos. Den tredje kategorien er de som designes av mennesker på grunn av sine spesielle størrelses – eller overflateegenskaper – som for eksempel gullnanopartikler som brukes til å knekke bakterier.
Tekst: Christina Benjaminsen
Foto: Thor Nielsen
