Til hovedinnhold
Norsk English

Samarbeid rundt høreapparatet

Likeverdig samarbeid mellom bruker og audiograf, og mer kommunikasjon kan gi brukeren større forståelse for egen situasjon og muligheter.
20 prosent av alle de som bruker høreapparater i Norge, benytter seg bare av apparatet i en time om dagen. Årsaken er ofte dårlig tilpasning og mangelfull oppfølging. Nå kan det bli en endring på dette.

Når en hørselhemmet person skal få høreapparat, er det vanlig at dette skjer hos audiograf. Audiografen tilpasser apparatet via pc basert på muntlige tilbakemeldinger fra brukeren- som for øvrig forholder seg passiv.

Høreapparatbrukeren antas dermed å ha liten grad av forståelse for eget hørseltap og lav følelse av eierskap.


Mer likeverdig samarbeid

En forstudie i samarabeid med bedriften Audioplus og med midler fra Forskningsrådet, ble utført av SINTEF våren 2012. Studien viste at det var behov for mer likeverdig samarbeid mellom bruker og audiograf, og mer kommunikasjon som kunne gi brukeren større forståelse for egen situasjon og muligheter. Det var også behov for mer skreddersydde lydbilder for brukeren som kunne gi nøyaktigere tilpasning.

Dette resulterte i en ide om en ny samarbeidsmodell der bruker og audiograf er mer likeverdige partnere, og der brukeren i langt større grad enn før deltar aktivt både i å utrede problemet, velge løsning og tilpasse høreapparatet.


Arbeidsbord og lydsimuleringer

– Vår idè er å utvikle et lydrom med et arbeidsbord som har en berøringsfølsom skjerm som bordplate. En slik arbeidsflate kan styrke samspillet mellom de to partene, og gjennom å demonstrere modeller/ løsninger og simulere ulike lydbilder, vil det samtidig gi brukeren mestringsfølelse, sier Geir Kjetil Hanssen ved SINTEF IKT.

Forskerne har snakket både med fagfolk og brukere og er sikre på at de er på riktig vei.
Gjennom lydsimuleringen kan en bonde få testet høreapparatet sitt mot traktorstøy mens en lærer kan få kjørt apparatet mot støy i et klasserom.  Slik får begge parter justert høreapparatet sitt i et realistisk lydmiljø.

 

Arbeidsbordet har en berøringsfølsom skjerm som bordplate.

Prosjekt i 2013?
Selve bordet er standardvare, sier Hanssen. – Det er nesten bare å sette føtter på en flatskjerm. Jobben ligger i å utvikle programvaren.

Den videre utvikling av ideen krever nå et mer detaljert samspill med sluttbrukeren, representert ved Hørselshemmedes Landsforbund. (HLF)
Neste utfordring blir å planlegge og etablere et utviklings- og kommersialiseringsprosjekt med oppstart i 2013.

Av Åse Dragland