Til hovedinnhold

Røntgen vil gi mørhetsgaranti på kjøttet

Røntgen vil gi mørhetsgaranti på kjøttet

Publisert 28. april 2015
Snart kan vi som forbrukere være garantert å få den kjøttkvaliteten vi betaler for.
Main intro image
Mye å velge i, men hva er det møreste og beste kjøttet? Foto: ThinkStock.

Er du en av dem som har kjøpt dyrt kjøtt til lørdagskvelden, sittet og gumlet på gjenstridige fibre og ergret deg? Nå blir det snart en endring på dette.
I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljø, har SINTEF vært med på å utvikle målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.
Tre nye sensorsystemer skal måle mørhet, vann-bindingsevne/aktivitet, bakteriell forurensing og deteksjon av fremmedlegemer.

FAKTA:

  • Prosjektet Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIA) finansiert av Norges forskningsråd.
  • Samarbeidspartnere i prosjektet: Nortura (prosjekteier), Animalia, Faccsa ProlongoSkala Maskon, Tomra, Hennessy Grading      Systems, SINTEF, Liverpool John Moores University, Universitet for Miljø og Bioteknologi
  • Måleprinsippene som ble prøvd ut var flerenergirøntgen, mekaniske kraftsystemer og mikrobølgespektroskopi.

Lavenergirøntgen for å måle mørhet

I dag finnes det pakket kjøtt i ferskvaredisken som er merket med mørhetsgrad og langtidsmørning. Men forbrukeren har ingen garanti for sannhetsgehalten i dette.

Matbransjen har selv tatt initiativ til å forsikre seg om at det de leverer holder mål. De ønsket et prosjekt som gikk på å måle mørhet.

Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom  (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskel fibre. Ill.: SINTEF

Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskel fibre. Ill.: SINTEF

Klikk for å åpne

– SINTEF har gjennom flere år hatt prosjekter på røntgen og røntgendetektorer og skaffet seg kunnskap om bruken til ulike formål, og nå har vi brukt lavenergi røntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt, opplyser Marion O’Farell og Gregory Bouquet på SINTEF.

For å gjennomlyse strukturer i kjøtt benyttes det lavere røntgenenergier enn vanlig – og med ulike nivåer.

– Dette gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet. Resultatene viser at det er mulig å skille kjøttprøver fra samme muskelen i to-tre ulike grupper ut fra både mørhet og vannbinding, sier O’Farell.

I tillegg er det gjennomført flere store forsøk ved Liverpool John Moores University, i samarbeid med resten av prosjektgruppen. De lovende resultatene for vannaktivitet o g vannbindingsevne skal videreutvikles for å kunne tas i bruk i industrien.

Tomra AS utvikler prototype

Selskapet Tomra er i dag mest kjent for sortering av plaster og gjenkjenning av flasker, men har også lang erfaring i røntgen brukt mot gruveindustrien.
Basert på resultatene fra prosjektet Informed har Tomra designet og bygget en prototype med lavenergirøntgen som kan brukes i næringsmiddelindustrien for å måle mørhet og detektere fremmedlegemer av plast i kjøtt. Denne testes nå.

Vinn-vinn-situasjon

– Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1-4, sier O’Farell.
Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret, og sannsynligvis legge på prisen når kvalitet kan garanteres.