Til hovedinnhold

Røntgen vil gi mørhetsgaranti på kjøttet

Røntgen vil gi mørhetsgaranti på kjøttet

Publisert 28. april 2015
Snart kan vi som forbrukere være garantert å få den kjøttkvaliteten vi betaler for.
Main intro image
Mye å velge i, men hva er det møreste og beste kjøttet? Foto: ThinkStock.

Er du en av dem som har kjøpt dyrt kjøtt til lørdagskvelden, sittet og gumlet på gjenstridige fibre og ergret deg? Nå blir det snart en endring på dette.
I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljø, har SINTEF vært med på å utvikle målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.
Tre nye sensorsystemer skal måle mørhet, vann-bindingsevne/aktivitet, bakteriell forurensing og deteksjon av fremmedlegemer.

FAKTA:

  • Prosjektet Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIA) finansiert av Norges forskningsråd.
  • Samarbeidspartnere i prosjektet: Nortura (prosjekteier), Animalia, Faccsa ProlongoSkala Maskon, Tomra, Hennessy Grading      Systems, SINTEF, Liverpool John Moores University, Universitet for Miljø og Bioteknologi
  • Måleprinsippene som ble prøvd ut var flerenergirøntgen, mekaniske kraftsystemer og mikrobølgespektroskopi.

Lavenergirøntgen for å måle mørhet

I dag finnes det pakket kjøtt i ferskvaredisken som er merket med mørhetsgrad og langtidsmørning. Men forbrukeren har ingen garanti for sannhetsgehalten i dette.

Matbransjen har selv tatt initiativ til å forsikre seg om at det de leverer holder mål. De ønsket et prosjekt som gikk på å måle mørhet.

Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom  (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskel fibre. Ill.: SINTEF

Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet, og gir informasjon om struktur i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskel fibre. Ill.: SINTEF

Klikk for å åpne

– SINTEF har gjennom flere år hatt prosjekter på røntgen og røntgendetektorer og skaffet seg kunnskap om bruken til ulike formål, og nå har vi brukt lavenergi røntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt, opplyser Marion O’Farell og Gregory Bouquet på SINTEF.

For å gjennomlyse strukturer i kjøtt benyttes det lavere røntgenenergier enn vanlig – og med ulike nivåer.

– Dette gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet. Resultatene viser at det er mulig å skille kjøttprøver fra samme muskelen i to-tre ulike grupper ut fra både mørhet og vannbinding, sier O’Farell.

I tillegg er det gjennomført flere store forsøk ved Liverpool John Moores University, i samarbeid med resten av prosjektgruppen. De lovende resultatene for vannaktivitet o g vannbindingsevne skal videreutvikles for å kunne tas i bruk i industrien.

Tomra AS utvikler prototype

Selskapet Tomra er i dag mest kjent for sortering av plaster og gjenkjenning av flasker, men har også lang erfaring i røntgen brukt mot gruveindustrien.
Basert på resultatene fra prosjektet Informed har Tomra designet og bygget en prototype med lavenergirøntgen som kan brukes i næringsmiddelindustrien for å måle mørhet og detektere fremmedlegemer av plast i kjøtt. Denne testes nå.

Vinn-vinn-situasjon

– Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1-4, sier O’Farell.
Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret, og sannsynligvis legge på prisen når kvalitet kan garanteres.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF