Til hovedinnhold

Rømming - en høyt prioritert utfordring for oppdrettsnæringen

Rømming - en høyt prioritert utfordring for oppdrettsnæringen

Publisert 26. august 2011

I de senere år har det vært et stort fokus på problemstillinger knyttet til rømming av oppdrettsfisk. Myndigheter, miljøvernorganisasjoner, villfiskinteresser og oppdrettsnæringen er enige om at rømt oppdrettslags er en trussel mot villfiskbestandene. Dette skyldes blant annet at rømt oppdrettslaks utgjør en potensiell genetisk trussel mot villaksen ved at den vil kunne gå opp i elvene og gyte sammen med villaksen, samt at oppdrettslaks vil kunne overføre smittsomme sykdommer og parasitter til villfiskbestandene. Derfor er det et uttalt mål å redusere rømming til et minimum, og næringen selv har en nullvisjon når det gjelder rømming.

Ikke bare økologiske konsekvenser av rømming
Selv om hovedårsaken til det sterke fokuset på å forhindre rømming fra oppdrett ligger på det miljømessige planet, så vil rømming også føre til betydelig økonomisk tap for oppdretter. Det er derfor sterke økonomiske insentiver for å nå visjonen om null rømming i oppdrett. Laks, ørret og torsk er på lik linje med ku, sau og høns et husdyr man holder for å få økonomisk avkastning . Derfor er det selvfølgelig ingen oppdretter som er tjent med å miste deler av beholdningen. En rømming fra ett av Salmar sine anlegg på Hitra i februar 2011 gir et godt eksempel på at rømming er en svært kostbar hendelse for oppdretter. Opptelling i etterkant viste at 176 000 laks forsvant, og i kvartalsrapporten skisserte Salmar en kostnad på ca. 10 millioner kroner for denne rømmingen, hvorav 50 % av kostnadene knyttet seg til tap av biomasse og resten til opprydding og gjenfangst i etterkant av hendelsen.

Forskningsprosjekt om rømming
Rømming er et viktig tema også utenfor Norge og i et forskningsprosjekt finansiert av EUs 7. rammeprogram på rømmingsproblematikk kalt Prevent Escape, har Sintef Fiskeri og havbruk AS gjort kostnadsestimater av utvalgte ”rømmingsscenarioer”. Scenarioene er valgt ut med tanke på å speile de ”vanligste” typene rømmingshendelser som har forekommet de siste 5 år. Scenarioene tar her hensyn til rømmingsårsak, antall fisk som rømmer, når i produksjonssyklusen rømmingen skjer og hvilke type tiltak som settes inn i etterkant av den tenkte hendelsen.

De store rømmingene koster mest
Rømminger hvor mer enn 10 000 fisk forsvinner utgjør under 20% av rømmingshendelsene. Allikevel står disse store rømmingene for 90 % av det totale antallet fisk som rømmer. (Jensen et al. 2010). Derfor er det denne typen hendelser som er av størst interesse når det gjelder å beregne økonomiske konsekvenser av rømming. I 2010 rømte det omlag 255 000 laks fra norske oppdrettsanlegg, dette er en oppgang på ca 30 000 fisk sammenlignet med året før, men en kraftig nedgang i forhold til ”værstingåret” 2006 hvor ca 920 000 laks rømte.

Hva er det som koster?
Tapte produksjonskostnader og tapte potensielle salgsinntekter en vesentlig del av det økonomiske tapet, men det er flere andre kostnadsdrivere når man skal regne på prisen for en rømming. I forbindelse med en rømmingshendelse har oppdretter plikt til å melde fra om antall, snittvekt , årsak og tidspunkt for rømming. Dette forutsetter at oppdretter gjør grundige undersøkelser av rømmingsårsak, så snart rømmingen oppdages. I de fleste tilfeller innebærer dette å leie inn dykkere for å evaluere årsak og skadeomfang. I mange tilfeller vil dykkere også kunne foreta mindre reparasjoner på nota. Videre vil det i mange tilfeller være aktuelt å leie inn brønnbåt og servicebåter for å flytte og telle opp den gjenværende fisken i merdene. Det kan også være nødvendig å benytte ekstra arbeidskraft inntil rømmingshendelsen er under kontroll. Oppdretter har også plikt til å drive gjenfangst av rømt oppdrettsfisk. Mange benytter seg da av lokale fiskere som vil kunne være operative i opp til fire uker etter rømmingshendelsen. Alt av utstyr som er skadet må også erstattes eller repareres. I noen tilfeller vil rømmingshendelsen føre til tekniske eller rutinemessige endringer som også kan føre kostnader med seg.

Rømmingsscenarioene
Selv om det er relativt få rømmingshendelser hvor over 10 000 fisk rømmer, så har det likevel vært interessant og viktig å se på hva rømming i denne størrelsesordenen kan koste oppdretter. Derfor har Sintef Fiskeri og havbruk AS gjort estimater på hva rømming potensielt kan koste dersom 100 000 fisk rømmer, 10 000 fisk rømmer og 1000 fisk rømmer av ulike årsaker. Hull i not forklarer litt i underkant av 70 % av rømming, regnet i antall fisk og i antall hendelser (Jensen et al 2010). Årsaken til hull i not kan igjen inndeles i mange underkategorier som eksempelvis gnag, drivgods, predatorer og så videre. For å gjøre regneeksemplene mest mulig representative for de siste års rømmingshendelser har derfor to av scenarioene skissert kostnader dersom rømmingen skyldes hull i not. Større ødeleggelser på anlegg representerer en relativt beskjeden andel av rømmingen, regnet i antall fisk. Sintef har likevel valgt å bygge et scenario rundt et anleggshavari, dette for å synliggjøre kostnadene forbundet med større skader på utstyr. Tallene som er brukt i scenarioene er grove estimater basert på innhentet informasjon fra oppdrettere, leverandører av tjenester og offentlig tilgjengelig statistikk. Estimatene er kun ment å gi et bilde på hva rømming potensielt kan koste oppdretter, og er ikke en nøyaktig beregning av kostnader knyttet til faktiske rømmingshendelser.

Scenario 1: Hull i not
100 000 fisk med snittvekt på 4 kilo rømmer fra et anlegg. Med opprydding, etterarbeid og tapte produksjonskostnader vil den totale kostnaden for oppdretter beløpe seg på litt i overkant av 7,5 millioner kroner, noe som tilsvarer en kostnad på litt i overkant av 75 kroner per fisk, dersom fisken har en gjennomsnittsvekt på 4 kilo. Om en i tillegg ønsker å estimere tapte salgsinntekter, vil det potensielle økonomiske tapet øke betraktelig med dagens laksepriser. For å ta en veldig grov estimering av tapte salgsinntekter, kan en si at dersom en har en fortjeneste på 20 kroner per kilo (regnet ut ifra spotpris i uke 19, 2011), vil det potensielle økonomiske tapet øke med 8 millioner kroner dersom gjennomsnittsvekt på fisken er 4 kilo. Dette tilsvarer altså et potensielt tap på totalt 15,5 millioner kroner for 100 000 rømte oppdrettslaks, eller litt i overkant av 155 kroner per fisk.

Scenario 2: påkjørsel av merd
10 000 fisk med en snittvekt på 5 kilo rømmer fra en oppdrettsmerd etter at en brønnbåt har kjørt på en 160 meter stor frittliggende oppdrettsring. Opprydning, etterarbeid og erstatning av utstyr samt tapte produksjonskostnader fører til en total kostnad på litt i underkant av 2,9 millioner kroner, der en stor andel av kostnadene knytter seg til ødelagt utstyr. Dersom en regner kostnadene per fisk vil rømmingen beløpe seg til 289 kroner per fisk. Regnes tapte potensielle salgsinntekter inn i det totale tapet, vil kostnadene for denne rømmingen komme opp i rundt 3,9 millioner kroner

Scenario 3: 1000 fisk rømmer fra et lite hull i not
Rett etter utsett av smolt i sjø oppdages et lite hull i not under en rutineinspeksjon av nota. Den totale kostnaden for rømmingshendelsen beløper seg til ca 140 000 kroner, med en pris på ca 140 kroner per fisk. Det er da tatt høyde for at skade på not kan repareres på stedet, og gjenfangst av rømt oppdrettslaks drives av personale på anlegget. Dersom denne fisken hadde oppnådd samme inntektsmargin som scenarioene over, ville det totale potensielle økonomiske tapet økt med ca 20 000 kroner.

Ikke bare direktekostnader knyttet til en rømmingshendelse
Selv om økonomiske konsekvenser av rømming ikke er blant de viktigste årsakene til å jobbe for å nå nullvisjonen om rømming, er det likevel nyttig å synliggjøre at rømming kan føre til betydelige økonomiske tap. Tapte produksjonskostnader og tapte potensielle salgsinntekter er klart de mest utslagsgivende ”utgiftene” dersom en oppdretter opplever en større rømmingshendelse. Ved mindre rømminger, som tross alt representerer 80 % av rømmingstilfellene, vil kostnader knyttet til etterarbeid og opprydding utgjøre en vesentlig del av tapet. Dersom en i tillegg skulle regnet ut hva skade på omdømme for laksenæringen utgjorde i kroner og øre, ville en rømmingshendelse nok ganske sikkert ha blitt en mye mer kostbar hendelse enn det som er skissert i scenarioene over.

Av Ingvild Johanne Aarhus.
(Artikkelen stod på trykk i Norsk fiskerioppdrett nr. 8, 2011)

Kontakt

Forskningssjef, Ulf Winther