Til hovedinnhold

Roboter blir våre nye «astronauter» under vann

Roboter blir våre nye «astronauter» under vann

Publisert 22. september 2015
Undervannsoperasjoner til havs skal bli enklere å utvikle, planlegge og gjennomføre. I EU-prosjektet SWARMs planlegges det rundt farkoster som ROV og AUV.
Main intro image
Siden det er få dykkere, og det ofte dreier seg om farlige oppdrag, ønsker industrien en mer utstrakt bruk av ubemannede undervannsfarkoster. Foto: Geir Johnsen/NTNU/Aurlab

I framtiden vil det bli flere operasjoner på dypt vann: Olje- og gassutvinningen beveger seg mot større havdyp, offshore vindmøller og kraftverk for bølgeenergi skal etableres, mineraler på havbunnen skal utnyttes. Behovet for roboter som kan bygge, vedlikeholde og overvåke, vil dermed øke.

Avhjelper bruken av dykkere

I dag sørger dykkere for mange av oppdragene offshore. Men siden dykkerne er få, og det i tillegg ofte dreier seg om farlige oppdrag, ønsker industrien en endring. Løsningen er en mer utstrakt bruk av ubemannede undervannsfarkoster (AUV, ROV).

Problemet er bare at i dag er disse farkostene skreddersydde for spesifikke oppgaver. Dermed er de vanskelige å operere og kostbare i bruk.

Forenkle fasene i operasjonen

EU-prosjektet SWARMs vil forenkle både utviklings-, planleggings og gjennomføringsfasen av undervannsoperasjoner offshore.

De norske partnerne SINTEF, NTNU, Maritime Robotics, Inventas og Water Linked, skal jobbe sammen med et trettitalls større teknologibedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner i Europa. Sammen skal de gå i gang med å designe og utvikle et sett med soft- og hardware-komponenter. Den integrerte plattformen eller designprinsippet, vil bli plassert inn i dagens undervannsfarkoster.

Et av målene i prosjektet er at et SWARMs-system av ubemannede undervannsfarkoster selv skal være i stand til å løse kompliserte oppgaver uten at dette må detaljstyres av mennesker.

Optimalisert samarbeid mellom menneske og maskin

SINTEF vil videreutvikle en metodikk som er laget internt. Den innebærer blant annet en måte å bryte ned arbeidsoperasjonene på i et autonomt system. Alle involverte skal ha en felles forståelse av operasjonene som skal utføres – både i design- og operasjonsfasen. Dette gjør det mye enklere for de involverte å designe riktig oppførsel til systemet.

– Tanken er at økt autonomi og samhandling mellom ulike undervannsfarkoster vil gi nye bruksområder og lavere kostnader, forteller Gorm Johansen ved SINTEF IKT.

Fem ulike bruker-scenarier, deriblant inspeksjon av undervannstrukturer og overvåking av utslipp, skal demonstreres i henholdsvis Norge, Romania og på Gran Canaria.

Den norske demonstratoren skal få programvare og utstyr fra mange ulike SWARMs-partnere til å spille sammen. Demonstratoren skal testes utenfor Høvringen renseanlegg i Trondheim. Forsøkene er planlagt til tidlig vår 2018.

Se: www.swarms.eu

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Senior prosjektleder
+47 922 28 551