Til hovedinnhold
Norsk English

Disse lagringsstedene peker seg ut

Til lagring av CO2 på norsk sokkel er det i første omgang mest aktuelt å bruke den såkalte Johansen-formasjonen, deler av Utsira-formasjonen og det nå tømte gassfeltet Frigg, ifølge sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning.

Lindeberg står sentralt i arbeidet med å utrede lagringsmulighetene for CO2 på Norges kontinentalsokkel.

Her ligger feltene

Johansen-formasjonen ligger på 2100 til 2660 meters dyp (i forhold til havoverflaten), 80  kilometer vest for Mongstad.

Utsiraformasjonen ligger på gjennomsnittlig 800 meters dyp, 190- 240  kilometer utenfor kysten av Vestlandet.

Friggfeltet ligger ved sektorgrensa mellom engelsk og norsk side av Nordsjøen, på 2000 til 2400 meters dyp.

Porer fylt med vann

StatoilHydro bruker allerede deler av Utsira-formasjonen til å lagre CO2 som kommer opp sammen med naturgassen på Sleipner-feltet.

Johansen-formasjonen og Utsira-formasjonen er såkalte akviferer – det vil si at det porene i sandsteinen er fylt med vann.

På Frigg er sandsteinsformasjonen i hovedsak fylt med vann etter at gassen har blitt utvunnet og feltet nå er forlatt