Til hovedinnhold

Renere vedfyring vil gi milliardbesparelser

Renere vedfyring vil gi milliardbesparelser

Publisert 28. mars 2017
Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.
Main intro image
Giftlokk over Bergen i 2016. Eldre vedovner bidrar i stor grad til å danne smog om vinteren. Det fører igjen til store helseutgifter for samfunnet Utskifting til nye ovner bør påskyndes, gjerne ved hjelp av støtteordninger, ifølge ny rapport. Foto: Bergens Tidende / NTB Scanpix

Vurderer du å bytte ut den gamle vedovnen din, har du fått enda flere argumenter for å gjøre det nå:

Raskere utskiftning av gamle vedovner, bedre vedlikehold og flere andre tiltak vil nemlig gi klimagevinst og samtidig redusere helsekostnadene fra vedfyring med flere milliarder kroner i året. Dette er tall som framkommer i en ny rapport Norsk Energi og energiforskere fra SINTEF har utarbeidet for Miljødirektoratet.

Slik vil forskerne løse problemet:

  • De eksisterende støtteordningene kan utvides og styrkes for å få til en forsert utfasing av gammel ovnsteknologi samt for å utløse tiltakene med elektrostatisk partikkelrensing og bedret trekkregulering. Informasjon om støtteordningen og hvorfor de gjennomføres, bør være en del av virkemiddelet. Ordningen kan avgrenses til kommuner som omfatter større tettsteder eller byer hvor forurensning fra vedfyring er betydelig og helsegevinsten er størst.

     

  • Aktuelle virkemidler for tiltakene ettersyn og vedlikehold og bedret fyringsteknikk kan for eksempel være overføring av midler for å øke aktiviteten hos feiervesenet i de kommunene der en ønsker gjennomføring av tiltakene.

     

  • Forbud mot bruk av eldre ovner (-98) bør vurderes enten på permanent basis eller i perioder/områder med dårlig luftkvalitet. Krav om bedre rentbrennende ovner (strengere utslippsgrenseverdi for partikler og BC i Norsk Standard) kan også være et mulig virkemiddel. Siden også nye ovner gir utslipp av partikler og andre kortlevde klimadrivere, vil strengere regelverk for alle ovner som er på markedet kunne redusere utslippene ytterligere.

Utredningen er gjort i forbindelse med Miljødirektoratets arbeid med kortlevde klimadrivere. Det vil si utslipp som i en begrenset periode bidrar til oppvarming eller avkjøling av atmosfæren og samtidig bidrar til luftforurensning.  

SINTEF Energi har sett på potensielle tiltak som vil redusere utslipp av miljø- og helseskadelige komponenter fra vedfyring.

Vinterproblem

I følge Statistisk sentralbyrå stammer høye nivåer av svevestøv i norske byer hovedsakelig fra vedfyring og veitrafikk (eksos og slitasje på veier og bremser) om vinteren.

Svevestøv kan irritere og danne betennelse i lungene, noe som kan gi økt hoste, bronkitt og forverre astma – og i verste fall alvorlige luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer eller lungekreft.

Rapporten tar for seg seks ulike vedfyringstiltak og hvordan disse kan redusere utslippene av kortlevde klimadrivere fram mot 2050.

Tiltaket med best effekt er utskiftning av eldre ovner (solgt før 1998) til dagens moderne ovner. Rapporten ble laget primært for å beregne hvor store utslippsreduksjoner man kan oppnå ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. I tillegg har forfatterne estimert samfunnsøkonomisk lønnsomhet inkludert tiltakenes helseeffekt.

Milliardgevinst

Rapporten viser også at tiltakene har stor helseeffekt. Tiltaket «forsert utskifting av gamle vedovner til nyere og beste vedovner og pelletsovner» vil ifølge rapporten redusere helsekostnadene med over en milliard kroner innen 2025.  I praksis betyr det at stat/kommune bruker virkemidler som bidrar til at utskiftingen går raskere enn den ville gjort ved naturlig utskifting. Beregningene viser at alle tiltakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Les mer:

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring Oversikt over støtteordninger: http://energitilskudd.no/stotteordning/stikkord/vedovn   

Miljødirektoratets arbeid med kortlevde klimadrivere: http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/klima/Kortlevde-klimadrivere/  

….men pipa må fungere

I kjølvannet av rapporten advarer nå SINTEF-forskerne mot å kun bytte til nye vedovner uten at pipa blir kontrollert.

– Ved storstilte utskiftinger av ovner, som det foreslåtte tiltaket i Bergen hvor kommunen bidrar økonomisk og har et mål om å bytte ut 10 000 gamle vedovner, blir det svært viktig å følge opp med en sjekk av skorsteinen i de husene som får nye vedovner, sier Morten Seljeskog i Sintef.

Han trekker fram at en lekk skorstein vil gi for dårlig trekk. Det vil igjen gjøre vanskelig å tenne opp. Samtidig vil ovnen jevnt over brenne på en lavere effekt enn den er designet for – og dermed bli mindre effektiv.

– Avhengig av ovnsmodellen vil for dårlig trekk kunne medføre at forurensende utslipp fra den nye ovnen blir større enn for den gamle ovnen, sier Seljeskog.

For dårlig trekk kan ordnes ved å rehabilitere skorsteinen eller eventuelt montere en røyksuger.

At den nye ovnen fungerer i eksisterende skorstein er noe en sertifisert montør eller feier bør kontrollere ved hver eneste utskifting.  Dette er spesielt viktig i tettbygde strøk og spesielt i bykjerner med høy ovnstetthet.

– Husk oven skal stå i kanskje 20 år eller lenger, sier vedfyringseksperten og minner om at en pipe med for dårlig trekk kan ordnes med å rehabilitere skorsteinen eller ettermontere en røyksuger..

Mindre kjent trekkproblem

Et problem som kanskje ikke er like lett å merke, er at en ovn kan ha for høy trekk. Det kan i mange tilfeller være like ille som for lav trekk:

– Resultatet er at oven «overtenner» og brenner i et område den ikke er designet hvor flammer kan suges helt opp i røykrøret. Det gir i så fall redusert virkningsgrad, dårlig varmekomfort og forhøyde forurensende utslipp, forklarer SINTEF-forskeren.

For høy trekk kan ordnes ved å montere inn trekkregulator eller et egnet spjeld i røykrøret. Trekkregulator monteres enten i feierluken eller på røykrøret som går mellom ovnen og pipa/skorsteinen.

Nyttige linker: