Til hovedinnhold

De sentrale problemstillingene i rapporten angår arealbehov for ett- og toroms leiligheter.

Forskerne har gjennomgått fem faktiske boligløsninger i detalj med tanke på mulige omdisponeringer, arealøkninger og enkelte andre ekstrakostnader. Utgangspunktet
er mulige minstemål for de enkelte funksjonene i boligen og arealer som :

- plass som opptas av møbler, fast innredning og utstyr,
- areal som trengs for å bruke møblene, utstyret og innredningene
- areal som er nødvendig for å bevege seg til og fra og mellom de ulike møblene, utstyret og innredningene
- areal som opptas av nødvendige bygningskonstruksjoner som vegger, søyler og sjakter.


Planlegging
Rapporten slår fast at resultatet i stor grad avhenger av planleggerens dyktighet siden det totale arealforbruket tar utgangspunkt i hvilke normer som legges til grunn og hvordan de ulike flatene disponeres.

I små boliger, hvor arealøkonomi er primært, må møbler, innredning og utstyr kuttes ned til et minimum, betjenings- og sirkulasjonsarealer må overlappe, og løsningene lages åpne slik at innvendig konstruksjonsareal spares.


Anbefalinger
Rapporten hevder at alle de fem løsningene har en langt lavere standard enn det som ville vært et minstemål for få år siden, og at det kan reises spørsmål om standarden er akseptabel.
Rapporten sier også at TEK10 kan medføre kostnadsøkninger, men de fleste er beskjedne, dvs. under kr 40 000.

Rapporten som er gjort på oppdrag fra Kommunal- og regiondepartementet, anbefaler at arkitekter og andre boligutviklere får tilbud om et opplæringsprogram som vil lette arbeidet med å utvikle tilgjengelige boligløsninger som også er rimelige

Forskerne mener også at utviklingen på småboligområdet bør bli fulgt opp med evaluering av løsninger som blir produsert etter TEK10