Til hovedinnhold

Informasjonsleder Sverre Kojedal mottok Einar Brendengs teknologipris på vegne av Snøhvitprosjektet.
Foto: Thor Nielsen

Om prisen
I forbindelse med teknologifestivalen Technoport, som ble avviklet i Trondheim i uke 42, har NTNU og SINTEF innstiftet en pris for å honorere avansert teknologi tatt i bruk.

Institusjonene har valgt å kalle opp prisen etter professor emeritus Einar Brendeng, som i dag er 80 år gammel og fortsatt går på jobb hver dag.

Brendeng begynte sitt livslange virke som forsker og lærer ved Norges tekniske høgskole i 1952, og var med på å bygge opp høgskolens institutt for kuldeteknikk. På 70-tallet begynte Brendeng arbeidet med isolasjonssystemer for skip, og banet veien for de første  LNG-skipene for transport av flytende naturgass.

På 80-tallet inngikk Brendeng en avtale med Statoil om å utvikle en teknologi for nedkjøling av naturgass til flytende tilstand. En teknologi som senere skulle bli helt avgjørende for realiseringen av Snøhvit-prosjektet.

Uten Einar Brendengs livslange arbeid med å utvikle nye kunnskaper, kandidater, verktøy, og relevante industrikontakter, ville ikke den utbyggingsløsning som er valgt vært mulig.

NTNU og SINTEF er stolte over å la nettopp Snøhvitprosjektet være første mottager av Einar Brendengs pris for avansert teknologi tatt i bruk.

Prisen består av et kunstverk av glass- og fotokunstneren Cathrine Maske.

Om vinneren
Naturgass utgjør verdens hurtigst voksende energimarked. For Statoil er Snøhvit inngangsbilletten til dette markedet.

I 2007 settes gassbehandlingsanlegget Hammerfest LNG på Melkøya i produksjon. Fra undersjøiske installasjoner skal store mengder naturgass føres til land gjennom verdens lengste gassledning.

På Melkøya kjøles gassen ned til flytende form før den fraktes på skip ut i verden. Anlegget blir Europas første og verdens nordligste i sitt slag. Utbyggingen koster 58 mrd kroner og er den største industriutbyggingen i Nord-Norge noensinne.

Ved utviklingen av Snøhvitprosjektet har Statoil tatt sjansen på å følge Brendengs ideer, fremfor å velge trygg amerikansk teknologi, som ville gjort prosjektet enklere, men også dyrere.