Til hovedinnhold

Pris for muliggjørende forskning

Pris for muliggjørende forskning

Publisert 26. september 2013

Jonathan Polfus har sett på mulighetene for å lage fotokatalysatorer som kan brukes til å drepe bakterier i vann. I tillegg kan hans forskning brukes til mer miljøvennlig ammoniakkproduksjon. Torsdag 26. september mottok Polfus årets Birkelandspris på 100 000 NOK fra Yara på bakgrunn av arbeidet. Prisen ble delt ut under Birkelandsforelesningen på Den Norske Videnskaps-Akademi.  

Resultatene fra Polfus’ arbeid kan bidra til mer miljøvennlige metoder for å produsere energi, og har også mulige anvendelser rettet mot utvikling av mer effektive vannrensesystemer.

I følge juryen har forskningen til Polfus mange mulige anvendelser.

– Avhandlingen inneholder seks artikler som er publisert i høyt-rangerte internasjonale tidsskrifter med Polfus som førsteforfatter. Siste artikkel i avhandlingen gir en glimrende oversikt over eksperimentelle og teoretiske studier av defektkjemien av nitrogen i oksider, skriver de.

Nitrogen i oksider

– Resultatene fra Polfus’ arbeid har et stort potensial til å bidra til mer miljøvennlige metoder for å produsere energi, og har også mulige anvendelser rettet mot utvikling av mer effektive vannrensesystemer samt til forbedring av korrosjonsegenskaper i materialer, skriver juryen.

Kort fortalt dreier forskningen seg om hvordan nitrogen kan løses i metalloksider.

Han har funnet ut hvordan tilførsel av nitrogen gir såkalte punktdefekter i oksidstrukturen og hvordan disse påvirker de funksjonelle egenskapene til materialet.

Rent vann

Komplisert, ja. Men i praksis er denne kunnskapen viktig for å lage fotokatalysatorer som kan brukes til å drepe bakterier i vann.

Fordelene med det siste er åpenbare, spesielt for de delene av verden som sliter med mangel på rent vann.

Ny måte

Hovedpersonen selv har nå fått jobb på SINTEF. Der ser han på muligheten for å videreføre forskningen, blant annet i en helt ny produksjonsmetode for ammoniakk.

Ammoniakk, som er et svært viktig råstoff for en gjødselprodusent som Yara, er kostbart og energikrevende å lage. Til nå har man lent seg på den tradisjonelle Habor-Bosch-prosessen, som går ut på at man tilfører nitrogen og hydrogen sammen under høyt trykk for å lage den illeluktende gassen.

I samarbeid med UiO og NTNU foreslår Polfus at man aktiverer nitrogen på en ny måte for å gi en mer CO2-nøytral prosess.

Idéen gjorde at han nylig fikk støtte av Forskningsrådet i forbindelse med deres satsing på kreative og nytenkende energikonsepter.

Spente

Både gjødselprodusenten Yara (som har en representant i juryen) og Polfus er nå spente på hva forskningen kan føre til.

– Ammoniakk er det viktigste råstoffet vårt. For å lage det trenger vi tilgang til gass, og det gir CO2-utslipp. I tillegg er det kapitalintensivt å produsere det. Dette kan være et steg på veien mot en metode som er CO2-nøytral, sier innovasjonsdirektør Pierre Herben i Yara.

– Jeg er overveldet over å få prisen, og det er selvfølgelig veldig gøy. Jeg anerkjenner veilederne mine og forskningsgruppen jeg har vært på. De har vært viktige for å få dette til. Vi har kommet opp med et nytt konsept, og håper det blir utnyttet i framtiden, sier Polfus.



Tekst og bilde er hentet fra Teknisk Ukeblad sine hjemmesider

Prisen deles ut av  Det Norske Videnskaps-Akademi og omtale og begrunnesle for juryens beslutninger tilgjengelig på DNVA.no