Til hovedinnhold

Eldrebølgen er bakgrunnen for prosjektet. Foto: Morgue File.

Pleie- og omsorgspersonalet tror også at sensorer og roboter vil gjøre det mulig for eldre å bo lengre hjemme.

Dette går fram av en intervjuundersøkelse SINTEF har gjort for kommunenes interesseorganisasjon KS.

Frigjøring av tid
Undersøkelsen viser at de ansatte ser oppgaver knyttet til renhold, forflytning og løft som mulige arbeidsfelt for ”pleie- og omsorgsroboter”.

Samtidig konkluderer de med at utvikling og innføring av ny teknologi må skje på en slik måte at det sosiale tilbudet bevares, eller aller helst bedres.

Skepsis forsvant
Bakgrunnen for undersøkelsen er eldrebølgen, og de utfordringene som venter pleie- og omsorgssektoren når en synkende andel mennesker i arbeidsfør alder skal ta seg av en raskt voksende andel eldre.

Prosjektleder Kristine Holbø fra SINTEF Teknologi og samfunn ser fram til å kartlegge også brukernes behov for teknologi som kan anvendes i pleie- og omsorgssektoren.


Intervjuene er gjort blant ulike grupper pleie- og omsorgspersonell i kommunene Porsanger, Kongsberg og Trondheim. Totalt er 29 ansatte dybdeintervjuet.

Mange av informantene var i utgangspunktet skeptiske til å introdusere roboter i norske hjem eller sykehjem. Under intervjuene var det likevel mange som begynte å snakke om situasjoner der de kunne tenkt seg en robot.

Hjelp med skittentøyet
– Oppgaver som i dag innebærer personlig kontakt, ønsker personalet vel å merke fremdeles å utføre selv. Men rutinearbeid knyttet til gjenstander, som for eksempel håndtering av skittentøy, ser de gjerne at en robot kan ta hånd om, opplyser forsker Kristine Holbø ved SINTEF Teknologi og samfunn som har ledet prosjektet.

Sikkerhetssensorer
Når det gjelder bruk av sensorer, er mange av de ansatte i pleie- og omsorgssektoren mest opptatt av å overvåke sikkerheten til eldre brukere.

En informant i hjemmesykepleien uttalte at hvis hjemmeboende trenger sensorovervåkning av helsa, så bør de bo på sykehjem!

Brukerundersøkelse neste
I prosjektet har SINTEF også gått gjennom mulig og eksisterende teknologi knyttet til de sensor- og robotbehovene intervjuobjektene trakk fram. 

Men prosjektleder Krisine Holbø advarer politikerne mot å bruke rapporten som et endelig klarsignal for et ”teknologislepp” i pleie- og omsorgssektoren.

– Så langt har vi kun intervjuet personalet. Neste skritt blir å få de ulike brukergruppene i tale, kartlegge ønsker og behov i disse gruppene og så begynne å prøve ut ting i det små, sier Holbø.

Ingen enøyd teknolog
Prosjektlederen understreker også at det slett ikke er sikkert at moderne teknologi er svaret på alle utfordringer som venter i sektoren, men at mekaniske løsninger og organisasjonsmessige endringer i flere tilfeller kan vise seg å være det beste.

– Vi må være sikre på at innretningene som introduseres er funksjonelle. Vi må unngå at man ”pusher” teknologi på de eldre, sier Holbø.

Byråkratiske hindre
SINTEF-forskeren påpeker også at det finnes eksisterende teknologiske løsninger som kunne vært brukt med stort hell, men som blir stoppet av byråkratiske hindre.

– Ta for eksempel demente som forlater boligen sin nattestid og begir seg ut på vandringer gatelangs. Dette kunne vært effektivt hindret med en enkel døralarm som varsler en vaktsentral. Men slik det er i dag, må personen nærmest umyndiggjøres før en slik alarm kan monteres. Og mens byråkratiets kvern maler, er pasienten blitt så dårlig at hun eller han alt er kommet på sykehjem når alarmen er klar for montering!

Av Svein Tønseth